Unge bilførere

Våkner opp i dag til “god morgen Norge” og nyhetene i tabloid avisen. En av nyhetene her er forslag til at unge bilførere skal få forbud mot å kjøre i helger og på nattestid.

Jeg blir litt forbanna for dette vil da ramma alle unge bilførere og det syntes jeg er urettferdig. Det er faktisk mange flinke fornuftige også, ikke bare villmenn.

Norge er et straff og forbudsland, Her er det enten eller! Hvorfor ikke bruke noen av oljemilliardene til GRATIS trafikal opplæring, så vi får bedre sjåfører? Hvorfor alltid dette forbudet? Jeg bare spør.

Alle unge sjåfører er ikke idioter og vi er ikke USA hvor de kan kjøre som 16 åringer. Dette er et dårlig og urettferdig forslag.

Dette kan løses på andre måter og idioter vil alltid eksistere i alle aldre, forbud eller ikke!

 

Vektere eller bare skurker?

Saken mot de to vekterne som var siktet for ran av en verditransport har endret seg i dag, da en ene er satt fri. Det virker som om dene ene var med på ranet, den andre ikke. Dette har igjen aktualisert at det finnes en masse vektere der ute, med nøkler til husene deres, og med lange rulleblad.

Er det ikke på tide at det blir ryddet opp i vekterbransjen snart, sånn at det er mulig å føle seg trygg med vektere rundt seg på kjøpesentre og sånn? Det er jo snart ikke politi igjen noe sted, så vekterne er all den tryggheten vi kan få.

Dette er en trist utvikling….

Vakkert å bli gammel

Er det vakkert å bli gammel? Noe vil si ja, men jeg klarer ikke helt å se skjønnheten i rynker og leverflekker, poser under øynene og åreknuter.

Jeg har heldigvis ikke nådd alle stadier, men det kommer og jeg vet det. Alternativet er så mye dårligere og jeg vil jo henge med så lenge som mulig, for det å leve det er vakkert det.

Er det da så galt å ville rette litt på fasaden? Holde litt på det ungpikeaktige og få føle deg attraktiv? Nei jeg syntes ikke det.

Vi er altfor raske til å dømme de som bruker Botox, tar en facelift, bruker collagen i lepper eller rett og slett løfter litt på øynene.

La de få være vakre en stakkars liten stund, alderdommen henter dem raskt nok igjen og det er ikke alltid resultatet blir til det bedre (stakkars).

Kanskje jeg skulle ønske meg nye pupper til gebursdagen min, eller en liten facelift til jul. Det hadde vært flott å sprade i bikini med struttepupper og våkne øyne i godt voksen alder. Ja det hadde vært deilig og jeg forstår kjendisene så godt.

Slutt og døm, og start og lev. Vi lever bare en gang, så vi får gjøre så godt vi kan.

 

Dumme menn, eller troll til kjerringer?

Hvorfor blir ikke menn smartere med årene? Jeg stiller meg spørsmålet om og om igjen.

Er vi kvinner troll eller er det menn som er generelt dumme? Som små barn som ikke forstår hva som lønner seg? Hva er det som får menn til å tro at vi er deres eiendom. Når de “vil” så skal vi trykke på knappen og være klare på et sekund. Det finnes sikkert slike kvinner, men det er nok en del som kjenner seg igjen.

Det er mye å tenke på for en kvinne. Barn, klesvask, middag, lekser, oppvask, husvask, jobb, barns hobbyer ol. Er det nok tid til oss selv? Nei!

 Det er ikke alltid vi klarer å trykke på knappen og være klar. Vi går i en evig modus for alt som skal gjøres og hva gjør mannen? Jo han er sur! Han spør ikke om det er noe han skal gjøre for å lette dette trykket, nei han er sur! Potte sur og alt er galt.

Hva med å starte med å lette dette trykket for oss kvinner. Møte oss på midten og samarbeide. Da hadde det kanskje blitt litt mer tid og lyst for sengehalmen og mindre “troll” til kjerringer!

 

Drept! Jeg blir så sint!

Da har det skjedd igjen. Dette var sågar sønnen til den nyutnevnte forsvarssjef i Nederland, general Peter van Uhm som ble drept. Generalen ble utnevnt torsdag og fredag tar de livet av hans sønn den 23 år gamle Dennis van Uhm.

Taliban sier de har fulgt hans bevegelser og at dette var nøye planlagt. Det er for jævlig. Her ønsker vi å hjelpe, men vi mister våre egne, ofte unge menn. Har selv en sønn i militære som har blitt lokket med høye lønnsslipper for å reise ned. Propaganda! Høy lønn for et ødelagt liv. Kanskje et liv du aldri får eller et liv i psykiatrien når du kommer hjem.

Hvem betaler eventuelt for deg når forsvaret fraskriver seg ansvar for videre behandling etc.

Jeg mener at nå får det være nok. Jeg ønsker alle unge et godt og langt liv, Nordmenn som Afghanere, men kan vi fortsette med å gamble med deres liv? Nei mener nå jeg. Jeg føler at dette er en krig vi ikke kan vinne og jeg syntes selvfølgelig synd på alle de uskyldige innbyggerne i Afghanistan som bare ønsker fred.

Jeg spør! Mener dere andre at vi skal fortsette med å sende unge menn, som så vidt har begynt sitt liv ned til totalt kaos, død og fordervelse for at vi selv skal føle at vi gjør noe bra? Jeg mener nei. Skal vi sende noen ned, så må det være godt voksne erfarne menn ikke unge menn/gutter.  Når du er 20 så er du en gutt, ofte en gutt som ikke har noen livserfaring å ta med seg på veien.

 

Når livet blir for tøft!

Leste i avisen og kunne ikke unngå å se døds annonse. Ung gutt født i 87 hadde avsluttet livet sitt fordi det hadde blitt for tøft. Hva får en så ung gutt til å velge bort livet? Hva slags problemer har mann når man går til et slikt skritt.

 Jeg har selv aldri følt den fortvilelsen og er så livsglad at jeg aldri har tenkt tanken på å velge det bort.

Det sies at selvmord er en bevisst og ønsket handling som personer foretar seg for å skade seg selv og at de fleste mennesker har tenkt tanken men ikke satt tanken ut i praksis.

Hvorfor blir ikke dette fanget opp? Er de så gode skuespillere at de klarer å skjule slike store problemer. De må jo være psykisk syke.

Jeg har tidligere sett på de som tar selvmord som meget sterke personer. Det er en definitiv handling og har ingen vei tilbake. Er de ved sine fulle fem? Er de sterkere enn de tror.

Jeg tror at det å miste et barn ved at det velger bort livet må være et vanskelig traume å komme over. Jeg håper as Norge kan bli flinkere til å fange signaler og kanskje ikke kreve så mye av sine unge som vi gjør i dag. De lever under et konstant press i form av å yte, karakterer, lekser, prestere i idrett osv.

Jeg ønsker at mine barn skal bli lykkelige barn med et langt liv foran seg.

Hvor ble han av (2)

Han hadde hatt behandlingstilbud siden han var 17 og vært innom 4 institusjoner og flere avdelinger innen 4 forskjellige institusjoner. Ja dette var virkelig den siste muligheten. Hun var skuffet over rusomsorgen i Norge. Omsorg? Behandling? Hva gikk behandlingen ut på? Dette lurte hun fortsatt på. Hun ville heller kalle det oppbevaring og medisinering. Legale narkoman var det de ble og er det noe bedre? Nei hun tenkte tilbake mens hun gikk og lette at det hadde vært kun ett sted hvor han hadde vært som hadde drevet behandling og ikke oppbevaring. Hvorfor kunne han ikke blitt der? Hun har også forstått at for hvert år med rus jo mindre blir det igjen av gutten hennes.

 

Der de gikk rundt ved Oslo S, Skippergata og Karl Johan og så all elendigheten, klarte hun ikke helt og identifisere dette med sin egen sønn. Dette var ikke hans liv. Her så hun bare elendighet og mange skjebner. Dette var ikke hennes sønns liv. Men hun lurte nok seg selv og forstod at han hadde nok hold mye skjult for henne og at dette kunne bli hans permanente liv om ikke han tok til vettet.

Etter alle samtalene med sønnen hadde hun forstått at det ikke hjalp å si ”ta til vettet ellers havner du også nederst i Skippergata”.  Her var det rusen som styrte og rusen som eide.Og den eide ham så sterkt at hun bare hadde lyst til å gråte.

Alle elsker Cloney, eller?

Gjør vi det? Hmm jeg føler litt på det, men kan ikke kjenne den store kjærligheten for manne, kanskje for alle pengene

Alle elsker Cloney står det så fint på KKs nettsider. 28 bilder av en kjekk kar i alle situasjoner. Ok, mannen er kjekk å se på, men jeg kjenner ham jo ikke.
Kanskje lukter han vond, er en drittsekk, “konebanker” etc.
Elsker jeg Cloney, så må jeg elske Matt Damon og Brad Pitt også.
Brad Pitt er jeg sikker på at ikke lukter vondt. Han må være en topp kar da Jolie får både adoptivbarn og biologiske barn med ham.

Jeg kan jo si at jeg elsker Cloney, men det er mest pga hans status og ikke minst hans penger.

Hvor ble han av?

 

Det var søndag og klokken var blitt seks på kvelden. Solen skinte og det var varmt i Oslo. Det var april og kveldene begynte å bli lysere.

Det kunne ha vært en fin kveld for hovedstaden lå badet i et lys fra solnedgangen og det kunne vært et godt sted å være men slik var det ikke for Henne.  Hun hadde fått med seg den midterste sønnen til Oslo, for å lete etter den eldste sønnen på 21 år.

Han hadde havnet på skråplan for mange år siden og hadde testet ut narkotika innimellom behandlinger. Han hadde vært rusfri i lange perioder, men deretter falt utpå igjen.

 

Grunnet til at de hadde reist inn til Oslo var at Han skulle inn til behandling dagen etter og dette var trolig han siste mulighet om han ikke ville havne på gata. Hun hadde vært i kontakt med stede han hadde vært i påvente av behandling, for å høre om han var der. Dette hadde de ikke kunnet informere om grunnet taushetsplikten. Hun hadde nesten bedt på sine knær om en indikasjon på om hun kunne ta det med ro eller om hun skulle reise ut for å lete etter ham, men det kunne de fortsatt ikke gi.

Hun var helt satt ut. Hun følte seg som en overgriper, og det var ikke første gang, og hun prøvde å fortelle grunnen til at hun ønsket denne informasjonen. Hun sa at hun visste at han hadde ruset seg på lørdagen, dagen før og at hun da hadde snakket med ham på telefon hvor han innrømmet dette. Han hadde møtt en gammel kamerat i Skippergata og da var det gjort. På søndagen hadde de reist ut for å besøke en gammel rusvenn som også var til behandling, men etter det besøket ble mobilen slått av. Hun tror det var fordi han var sur på henne. Hun sa det var dumt å besøke vennen og at de egentlig hadde en avtale om at hele familien skulle besøke ham. Hun forteller videre de ansatte at dette er det første tegnet på at han ruser seg, det at mobilen er av Hun sier videre at hun tror at siden han skal inn til behandling, så skal han bare ruse seg en siste gang. Dette er så typisk for narkomane, bare en siste gang. Alt dette forteller hun institusjonen, men nei de kan ikke gi noen indikasjoner på om han er der eller ikke. Da blir hun forbanna og sier ”da drar vi utenfor og spør noen av de andre beboerne da”. Da ble det fart i skravletøyet, men hun legger bare på. Hun gråter og tenker på alle de tårene hun har grått i alle disse årene. Rart hun ikke er blitt gal, syk eller hard. Eller har hun blitt det,

Det er ting hun er ening med seg selv i og det er at hun er blitt usikker og har vanskelig med å stole på folk, Stemmer det de sier eller ljuger de?Hun kunne fable om dette i timevis…..

 

Politiet, de nye sosialarbeiderene!

Sist fredag var det loggført 135 oppdrag knyttet til psykisk syke i Asker og Bærum i følge Budstikka. Psykiater Underland mener helsepersonell er eksperter på å reservere seg og at dette gjør at politiet må hente inn de psykisk syke. Han mener også at dette ikke alltid er like heldig, og det kan jeg være enig i.

Politiet i dag får mye kritikk, men de gjør også en god jobb og det kommer ikke alltid fram i pressen. Ifølge “Rolf” fra Bærum gjorde politiet en glimrende jobb da han følte at psykosen nærmet seg. Han ringte politiet og de var på plass i løpet av en halv time. “Rolf” uttaler til Budstikka at politiet behandlet ham svært respektfullt og innga en stor trygghet gjennom en 20 minutters samtale.

“Rolf” har senere fått hjelp i form av behandling. Jeg må rose disse polititjenestemenn med nok et godt utført oppdrag og jeg tror det er mange i “Rolfs” tilfelle som ikke hadde vært blant oss om det ikke hadde vært for onkel politi. Det er sjelden det kommer fram i media når politiet gjør noe bra, men folket er raske med å kritisere når folk ikke er enige.

Jeg vil også rette en finger til all helsepersonell som reserverer seg mot “slik ubehag” det er å hente inn en psykisk syk. Det er faktisk politiet som er de nye sosialarbeiderne her i landet