Barna fortsatt det viktigste

Anne Cecilie Hopstock og henne medhjelpere har ikke gjort annet enn rett og riktigt. Her var det barna som var det eneste viktige – og hvilke personer eller metoder som er brukt er helt uvesentlig.

Har blogget om dette tidligere, under “Like barn leker bedre” og forstår denne kvinnens tanker og handlinger og hadde også brukt det jeg kunne bruke for å få mine barn trygt hjem. Om det er korrekt av de forskjellige “instanser” å bruke sin “kompetanse” til dette er for andre å diskutere.

Leser for tiden boken til Anne Cecilie “Hvis jeg roper høyt nok”,  og har full forståelse for at hun ønsket å få barna  hjem raskest mulig. Jeg er ikke mer naiv enn at jeg ser at dette er hennes historie, og at det sikkert er opptil to historier til om samme sak – kanskje fler.  Slik jeg tyder boken, og bare basert på boken og det som har kommet frem i mediene, er ikke Kalid Skah frisk og har ingenting med å oppdra to barn. Man må først være i stand til å ha kontroll i sitt eget liv før man kan ha oppdrageroppgaver for andre, og fra mitt ståsted har han tilsynelatende ikke det.

Kalid Skah utøver, i følge Hopstock, psykisk terror mot  henne og de to barna, og jeg er som leser overlykkelig over at disse barna kom ut fra Marokko og jeg håper han aldrig klarer å slå sine klør i dem igjen. Denne mannen er nok ikke egnet som oppdrager, han er bare slem/syk og trenger behandling for sin eier- og kontrolltrang. Mulig at han er et produkt av en kvinnefiendtlig religion? På den annen side så finnes det slemme, kontrollerende menn (og kvinner) i alle farger, religioner, etnisiteter og politiske partier – så evnen til og ønsket om å være slem og kontrollerende er trolig noe som enkelte av oss er kodet med fra naturens side.

Spesialundervisning

-Når 8 prosent av elevene må ut av klassen for å lære, kan vi vel si at vi har et system som har bevist at det ikke fungerer, sier professor i pedagogikk Thomas Nordahl.

Hva er det som skjer med samfunnet og med skolen. Blir det flere elever med problemer, eller blir lærerstaben dårligere?

I dag skal alle passe inn i et mønster? Jeg føler  at vi setter de unge i båser. De som passer inn og de som faller utenfor. Vi trekker fram det negativ og glemmer alle de positive egenskapene som eleven har. Samfunnet kan ikke regne med at alle skal passe inn i samme mønster. Vi er forskjellige og det må skolen også akseptere. Det betyr ikke det samme som et avvik fra det normale.

Noen elever utmerker seg i matte og andre i tegning. Det er er viktig at vi trekker frem de positive sidene til eleven –  og går vekk fra enhetsskolen som vi har i dag. De sier vi allerede har gått vekk fra denne, men det stemmer ikke.

Mestring er viktigfor alle – og føler vi at vi ikke mestrer så er det fort å gi opp.

Hva med å arbeide mer på tvers av trinnene. Det å bruke de som mestrer til læring. Dette er også en god læringsprosess for alle elevene. Alle mestrer ikke de samme fagene, så det vil være mulig å kunne bruke alle elevene.

De fleste har en eller flere fedigheter som de mestrer. Bruk de resursene mann har i en hel klasse og man vi oppnå at hele klassen hever seg i kunnskapsnivået. Gå bort fra den gammle tavleundervisningen. Det å gjøre undervisningen mer spennende. Pirre små nyskjerringe hjerner – det gir god læring -og man vil kanskje se at eleven ikke aviker så mye fra det normale –  de er bare litt anderledes og det må vi ikke ødelegge.

Et gammelt sitat sier ” det er mange  blomster i vår herres hage”. Jeg håper vi lar barna beholde sitt eget jeg og ikke forme dem til noe de ikke er født til å være.

Burka – kvinneundertrykkende og en fare for samfunnet

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen vil ha forbud mot burka på norsk jord.

- Jeg kan ikke gå god for et system der man så til de grader legger opp til at en kvinne skal være en manns eiendom. Jeg synes ikke vi skal legge oss flate for påstandene om at dette er en verneverdig del av noen kultur, sier Christoffersen

Endelig en som tør stå opp og si ifra hva hun mener. Vi nordmenn og de norke politikerene er så redd for å si noe galt eller virke rassistiske. Det er godt det er noen som tør si hva de virkelig mener.

Burka er kvinneundertrykkende og en fare for samfunnet.  Hvorfor skal kvinner bruke burka? Er det av gammel vane, eller rett og slett fordi mannen vil ha kontroll på sin kvinne? Det at andre menn ikke skal kunne beundre henne, eller ha seksuelle fantasier om henne, har ingen ting med religion å gjøre. Dette er for å ha kontroll på kvinnen. Ren skjær kontroll.

En burka er også et fint hjemmested for en kvinnelig selvmordsbomber og er dermed en fare for andre i samfunnet. Ingen vil kunne avsløre om hun går inn i en menneskemengde på torget og sprenger seg selv og andre i fillebiter.

 Det å dekke til ansiktet har ikke noe med religionsfrihet å gjøre.

Burkaforbud har resultert i debatt i flere land i Europa. I Belgia er det innført lokale forbud mot ansiktsslør, og kvinner som bryter forbudet, blir bøtelagt av myndighetene. I Italia er det fra Mussolinis tid forbud mot å maskere seg, og denne loven har blitt brukt mot en kvinne som var kledd i burka. I Frankrike ble det i forrige uke debattert i parlamentet om det skal innføres forbud mot burka og lignende plagg på offentlige steder som skoler, kollektivtransport og offentlige kontorer. Videre foreslår et utvalg i parlamentet å nekte arbeidstillatelse og statsborgerskap til kvinner som skjuler ansiktet.

En mann burde være stolt av sin kvinne – ikke gjemme henne bort. Dessute er ikke en kvinne en eiendel, men en likeverdig part i et forhold

Høyere lønn for å risikere livet – hva er meningen

 

En norsk ung mann på 22 år er blitt fraktet hjem i kiste fra Afghanistan etter å ha mistet livet i “kongens klær”. Hva er meningen? 

Har selv en sønn på 22 år, som var ferdig med førstegangstjenesten for et drøyt år siden. Han kom ofte hjem på permisjon og kunne da fortelle at befalet reklamerte med høye lønninger og lettjente penger for å reise til Afghanistan. Han fortalt ikke noe om at de kunne komme hjem i kiste, uten kroppsdeler eller med ødelagt psyke. 

Noen vil vel mene at en på 22 er en voksen mann. Ja , jeg kan være enig til et visst nivå, men en person i begynnelsen av tyveårene er også uten ballast og mangler referanser til hvor tøft livet kan være. 

Det argumenteres med at de driver tøff opplæring, sånn de skal kunne sette seg inn i hvor hardt det kan være å være der nede. Hvordan kan man sette seg inn i det på en rolig vidde eller i norges dype skoger? Det skumleste du kan møte der en kanskje en bjørn, og da skal du jammen ha flaks. 

Nei jeg kjenner det vrenger seg i meg og jeg tror selv jeg hadde vært ødelagt som menneske  om min sønn hadde reist ned til Afghanistan og blitt drept. Jeg tror jeg hadde prøvd å prate ham fra å reise, satt meg ned og pratet litt rundt konsekvensene av en slik forlokkende tur – og forhåpentligvis snakket ham fra det. 

Livet er forgjengelig og livet er kjært. Derfor bør man være forsiktig med å rekruttere unge og eventyrlystne unggutter, med manglende evne til å se konsekvensene av sine egne valg og handlinger. Alle som har vært 22 vet hvor udødelig man er i den alderen, samtidig som man vet alt, kan alt og kan håndtere alt. Etter hvert som man blir litt eldre forstår man mer om hvordan verden henger sammen, og kan da gjøre bedre fundamenterte valg. Derfor bør man, synes jeg, forsøke å rekruttere eldre soldater enn de som akkurat er ferdige med førstegangstjenesten, eller sågar under denne, slik at vi slipper fler guttunger i kister med det norske flagget på. 

Ingen skal havne i en kiste i en alder av 22 år grunnet religiøse ekstremister, fundamentalister og andre idioter.

Barna er det viktigste

Jeg leser at  det ble brukt spesialsoldater til å hente ut barna til Anne Cecilie Hopstock og Kalid Skah fra Marokko.

Har blogget om dette tidligere, under “Like barn leker bedre” og forstår denne kvinnens tanker og handlinger og hadde også brukt det jeg kunne bruke for å få mine barn trygt hjem. Om det er korrekt av de forskjellige “instanser” å bruke sin “kompetanse” til dette er for andre å diskutere.

Leser for tiden boken til Anne Cecilie “Hvis jeg roper høyt nok”,  og har full forståelse for at hun ønsket å få barna  hjem raskest mulig. Jeg er ikke mer naiv enn at jeg ser at dette er hennes historie, og at det sikkert er opptil to historier til om samme sak – kanskje fler.  Slik jeg tyder boken, og bare basert på boken og det som har kommet frem i mediene, er ikke Kalid Skah frisk og har ingenting med å oppdra to barn. Man må først være i stand til å ha kontroll i sitt eget liv før man kan ha oppdrageroppgaver for andre, og fra mitt ståsted har han tilsynelatende ikke det.

Kalid Skah utøver, i følge Hopstock, psykisk terror mot  henne og de to barna, og jeg er som leser overlykkelig over at disse barna kom ut fra Marokko og jeg håper han aldrig klarer å slå sine klør i dem igjen. Denne mannen er nok ikke egnet som oppdrager, han er bare slem/syk og trenger behandling for sin eier- og kontrolltrang. Mulig at han er et produkt av en kvinnefiendtlig religion? På den annen side så finnes det slemme, kontrollerende menn (og kvinner) i alle farger, religioner, etnisiteter og politiske partier – så evnen til og ønsket om å være slem og kontrollerende er trolig noe som enkelte av oss er kodet med fra naturens side.

Aktiv dødshjelp – eller barmhjertighetsdrap

Hvem skal bestemme når vi skal få avslutte våre egne liv?  Hvem skal bestemme når vi føler at vi ikke orker mer smerte - ved en alvorlig sykdom ol. Er ikke dette en avgjørelse vi alle må stå for selv?  Jeg mener ikke at vi skal gå rundt og avslutte livene til hverandre - men at det blir opprettet et juridisk apparat som kan påse at alt skjer i korrekte former. Noen vil kanskje spørre  om hva et verdig liv er? Vi har nok alle forskjellige definisjoner på dette, men et liv i konstant smerte som invalidiserer deg totalt er ikke et verdig liv. Det er da man må få velge om man ønsker å fortsette livet eller ikke.

Fra vi er 12 år har vi rett til å bli hørt i samlivstvister. Vi har krav på å bli hørt, samt ha egen advokat fra vi er 15 i barnevernssaker og når vi blir 16 har vi rett til å praktisere seksuallivets mysterier.

 Fra vi er 18 år kan vi stort sett bestemme alt selv, som det å stemme ved stortinngs/komunevalg, drikke øl, gifte oss, signere bindende og juridiske avtaler.

Det er først når det kommer til det å avslutte sitt eget livgrunnet sykdom og smerte – at  man ikke får bestemme selv. De argumenterer  og kommer med  ymse meninger om tilregnlighet og det at de eldre vil velge å avslutte livet da de ikke vil være til belastning for sine pårørende.

Så lenge man er funksjonsfrisk og oppegående kan man selv velge hvor lenge man vil leve, men når man ikke lenger kan hjelpe seg selv ut av dette livet, er det forbudt.

Jeg har snakket med mange i alle aldre og alle sier det samme, at blir de syke og har mye smerte, så ville de ønske at vi barna/pårørende kunne gi dem en ”pille”. Dette er faktisk noe vi alle er opptatt av. De fleste vil ikke leve et liv hvor de er pleietrengende, lamme, ikke har språk, ikke klarer å holde på verke stort eller lite, og dessuten har sterke smerter. Hvilket liv er dette? Hvilke kvalitet?

Hva med å inngå en juridisk avtale om hva man mener om dette mens man er tilregnelig. Vi skriver testamenter, samlivskontrakter i alle former. Hvorfor ikke skrive en kontrakt om hvordan man vil avslutte livet om man får slag eller har sterke smerter grunnet kreft. Dette blir en kontrakt man skriver i samråd med advokat, lege eller pårørende –  som forteller noe om hva man tenker rundt aktiv dødshjelp. ” Blir jeg alvorlig og dødelig syk, noen som vil gjøre at jeg har sterke smerter og ikke har noen form for livskvalitet, men bare ligger mine nærmeste til last, så må jeg få lov til å avslutte mitt liv”. “ Dette er noe jeg, mine pårørende og min lege har snakket grundig igjennom. Dette er mitt siste ønske osv.”

 Jeg syntes dette er en privatsak, og at man kan avslutte livet på en verdig måte og ikke måtte kjempe til det siste.

 La mennesker få rett til å dø når de mener at tiden er inne og ikke måtte kjempe mot smerter og det norske helsevesen.

Sykehusskandalen – blir vi for mange syke?

Leser om Sykehusskandalen på Asker og Bærum Sukehus, og setter da et spørsmålstegn om vi er på vei til å bli for mange menneske., eller lever vi  for lenge?  Får vi flere sykdommer og  blir vi færre til å behandle alle de syke. Resultate blir en kabal som er umulig å få lagt.  

Hvert eneste år leser vi i avisene om sykehus som må nedskjære  og stenge avdelinger eller enkelte behandlingsformer. De har for lite penger. For lite penger enda de får  bevilget mer penger enn året før.

Hvor blir pengene av?  Enkeltpasienter ligger f’ærre døgn på sykehus nå en tidligere. En  fødende lå tildligere 4 – 6 dager på sykehus, nå “sparkes” de ut etter tre døgn. Jeg mener ikke at det ene er mer riktig enn det andre, men det er for å presisere at det dermed er plass til flere pasienter. De sender gamle og syke mennesker hjem. Dette er mennesker som ikke vil klare seg alene.

Jeg tror at Helse-Norge er i en krise og den kommer ikke til å bli mindre. Alt som skal effektiviserers og forenkles her i norge, som slås sammen, blir til slutt et mer tungrodd system. Eksempel på dette er NAV.  Et ikke fungerende system.

Jeg blir rett og slett skremt av de som styrer og steller i dette landet og jeg hadde ikke trodd at ferdigheter og kompetanse skulle ligge så lavt i 2010.

Denne saken ved Asker og Bærum sykehus viser at vi ikke har utviklet oss i takt med tiden. Vi har stoppet opp og begynt å gå tilbake. I dette landet har vi alt som skulle gi oss et velfungerende helsevesen, men vi har noen ledere som sitter som onkel Skrue på pengesekken. Dette er takken for alle de pengene vi har betalt og betaler inn til staten i form ar skatter og avgifter.

Det er på tide at  Staten kjøper inn de tjenester de ikke klarer å gi selv til folket- dette er tjenester vi allerede har betalt for.

Må vi alle ende opp med en privatforsikring for å få den hjelpen vi trenger når vi blir syke? Da er det jammen meg på tide å revurdere skatten. Vi betaler da ikke for en vare vi ikke får!

Hvem er Stig Kjos?

Stig Kjos, hvem er det? En helt uinteressant person som er blitt “kjendis” uten å ha utrettet noe. Er vi ikke lei av disse B-kjendissene, som tar opp spalteplass i enhver avis, eller er det slik at avisene ikke har mer interessant å skrive om?

Jeg må si at å lese om en dårlig B-kjendis som ikke har gjort en ting for denne verden uten å profilere sitt eget fjes, er totalt uinteressant.

Det er på tide at vi, lesere og publikummere, blir noe mer kritisk til hva pressen publiserer.

Kjos har fått seg ny kjæreste er like uinteressant som at naboen har vasket bilen.

Jeg må  presisere at jeg har mistanke om at Stig Kjos skifter kjæreste oftere en dette.

Det er på tide at Stig Kjos blir den anonyme personen han var før han var med i ungkaren. Vi har ikke plass til flere dårlige kjendiser, som bare er kjendiser fordi de er den de er!

TV-titting forkorter livet?

Da er det på tide at vi alle kvitter oss med  tv, så vi kan leve et lang og kanskje noe kjedelig liv, for det er jo tv som dreper oss.

Undersøkelsen viser at hver time foran TV-en øker risikoen for å dø med 11 prosent, dø av kreft med 9 prosent og av hjerteproblemer med 18 prosent. Hjelp!!

Forskerne bak rapporten sier at dette gjelder uansett hvilke andre risikofaktorer som gjør seg gjeldende, som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og usunne matvaner.

Det er altså ikke et usunt kosthold som dreper deg eller ekstrem overvekt, men tv. Det er jo godt å vite.

Jeg kjenner mange aktive mennesker, som faktisk koser seg foran tv med en film eller to. Som følger med på serier, eller gode debattprogram.

Det blir fort til at det går noen timer om mann både skal ha med seg nyheter og en film.  Jeg tror det er viktig med trening og aktivitet, men det er også godt med en feel good film så de sunne hormonene i kroppen kan få deg til å slappe av. Det er faktisk verre med en konstant stressituasjon enn det er med litt avslappende tv-titting. Det er bare viktig å ikke gro fast.

Jeg tror ikke det skader å sitte noen timer foran kassa hver dag, bare mann ikke glemmer å trene eller gå turer utenom. Her blir det fremstilt som enten eller. Ser du på tv mer enn to timer pr dag, så er det ikke håp. Dette stemmer ikke.

Alt kommer an på aktivitetsnivået ditt i løpet av en dag. Det er ikke sunt å være på hugget hele tiden. Løpe, tren, spise gulerøtter og ikke tørre slappe av, eller kose seg med litt gosj. Jeg tror det er direkte helsefarlig å alltid strebe etter det å være sunn, tynn og mest mulig aktiv. Det å gå rundt med dårlig samvittighet for at du så den filmen, da du helst skulle vært ute å løpt. Det er direkte usunt.

Slapp av folkens, gå en rask tur eller jogg. Svøm en tur eller sitt i sofaen om du føler for det. Se en god film eller to. Ha sex. Le og gråt. Få ut indre frustrasjoner og kroppen slapper av, og blodtrykket går ned. Dette er sunt for en stresset kropp, som alltid har dårlig samvittighet for alt den ikke har fått gjort og alle timene den tilbringer i sofaen,

Jeg tror faktisk trivsel er fasiten til et langt og lykkelig liv, så framt du ikke bare spiser sjokolade eller er sykelig overvektig.

Full AMK-gjennomgang

“Omtrent klokken 11.30 fikk nødsentralen 113 inn en telefon som ble oppfattet som så truende at de varslet politiet. Da politi og ambulanse kom til stedet ble to familiemedlemmer lagt i bakken, mens en kvinne i 60-årene døde i leiligheten i Jens Bjelkes gate.”

I denne saken er det nok viktig at vi “tilskuere” ikke trekker forhastede konklusjoner. Det som har skjedd  i denne saken er en tragedie for kvinnens familie.

Vi må heller ikke glemme AMK  og politiet sin rolle i saken. Vi hører vitnes uttalelse av en hendelse han kun har fulgt igjennom et vinduet. Vi skal derfor være forsiktige i å dømme for og imot og ikke glemme at en sak som oftest har flere sider. La oss i denne saken ikke gjøre oss til dommer over verken AMK, som redder mange liv – eller politiet, som prøver å gjøre en god jobb i en ofte presset og underbemannet etat.

Husk – det er lov å tenke selv – og ikke svelge alt som står skrevet!