Med stor undring…

Det er med stor undring jeg leser på VG-nett i dag at “Maria Amelie” har blitt tatt under vingene hos ICORN (International Cities of Refuge Network) i Krakow.

Foreningen tilbyr forfulgte forfattere et fristed for å kunne skrive og ytre seg i trygghet. Det er der jeg begynner å stusse. Forfulgte forfattere? Er “Maria Amelie” en forfulgt forfatter? Nei jeg får ikke dette til å stemme. Hun ble utsendt fra Norge grunnet avslag på oppholdstillatelse, og dette har ikke noe med hennes forfatterskap å gjøre.

-Madina Salamova født i Russland, mest kjent som Maria Amelie, er russiskfødt og ble kjent i Norge som forfatter av boka “Ulovlig Norsk”. Boka er basert på Amelies dagbøker og blogginnlegg om hverdagen som en person uten lovlig opphold i landet, eller som det kalles i dag, papirløs.

Amelie og familien dro til Finland i oktober 2000 og søkte asyl. Søknaden ble avslått. I oktober 2002 dro familien videre til Norge og søkte også om asyl der, denne gang med falsk identitet. De fikk endelig avslag på søknaden i 2003 og var dermed pålagt å forlate Norge, men valgte å gå i dekning. Etter å ha bodd ulovlig åtte år i Norge, fullført Maria Amelie en mastergrad ved NTNU og skrevet en bok ble Amelie i januar 2011 pågrepet av politiet og utvist til Russland.

Er dette en person som trenger beskyttelse som forfulgte forfattere? Mitt svar er et rungende NEI.

Et eksempel på en som derimot var en forfulgt forfatter er:

Salman Rushdie er en indisk forfatter som vil bli husket for Sataniske vers, om en indisk filmstjerne som i drømme blant annet gjennomlever viktige øyeblikk i livet til profeten Muhammed.

Den 14. februar 1989 ble en fatwa, utstedt av lederen av Iran, via Radio Teheran. Denne fatwaen krevde at Rushdie måtte henrettes etter å ha skrevet denne boken som var blasfemisk mot Islam.

Den 7. mars 1989 brøt Storbritannia sine diplomatiske relasjoner med Iran på grunn av dette forholdet.

I mellomtiden fortsatte voldeligheter rundt om i verden, med brannbombinger av bokhandlere. Muslimske samfunn rundt i verden holdt offentlige møter hvor kopier av boka ble brent. Flere personer som var tilknyttet oversettelsen eller utgivelsen av bøkene ble angrepet og alvorlig skadet eller drept. Blant dem den norske forleggeren William Nygaard.

Salman Rushdie var en fange av det offentlige. I ni år var han på rømmen, konstant skiftet han adresse og var under beskyttelse 24 timer i døgnet av den britiske sikkerhet til en estimert kostnad på rundt £10 millioner. Han fryktet for livet sitt under denne perioden.

Salman Rushdie var en forfulgt forfattere, og levde i konstant frykt fram til 1998, hvor Iran meddelte at de ikke lenger ville gjøre noe for å skade Rusdie.

Hvilke likhetstrekk er det mellom Rushdie og “Maria Amelie”? Den eneste likheten er at de begge er forfattere, den ene kanskje mer en den andre. Hvis ikke “Maria Amelie” ser at hun ikke kan settes i samme kategori som Rusdie, så blir jeg skremt. Dette er også skammelig av ICORN (International Cities of Refuge Network). De burde se at ”Maria Amelie” ikke er i en slik prekær situasjon at hun trenger denne beskyttelsen.

 

Villmenn eller helter

Jeg tror ingen av oss kan sette oss inn i hvordan Jarle Andhøy og de pårørende har det i disse dager.  Dette er marerittet alle vill våkne opp i fra.
Jeg syntes det er både respektløst og for tidlig for pressen å fråtse i søksmål og snakk om åpning av sak mot Jarle Andøy. La mannen og de pårørende få sørge i fred.  La de slippe å våkne opp til saftige overskrifter, som kun er på trykk for at avisen skal tjene penger.
Jeg har fulgt saken fra dag 1. da nødpeilesenderen ble utløst og har håpet at saken skulle få en “happy ending”, men dessverre ble det ikke slik. Nå er det viktig å la Andhøy, familie og venner får den tiden de måtte trenge på å jobbe seg gjennom tapet av sine kjære.
Gutta på Berserk levde kanskje som villmenn, men de levde som lykkelige individer som fulgte sine drømmer. Hvor mange av oss andre kan si at vi tør å gjøre det?
For meg var gutta på Berserk helter og de vil aldri bli glemt, de vil alltid finnes i historien.

Alle har en historie

Hva skal Norge gjøre med alle som har en historie?  Historier som Emanuel

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7476045

Det er gripende historier om vanskelig hverdag, både her i Norge og fra  landet han kommer fra og derfor går han rundt i Oslos gater og tigger.

– Livet er veldig vanskelig. Jeg har ingen steder å dra. Jeg lurer på hva slags land jeg er kommet til. Vil dere ta livet av meg, eller gi meg liv? Jeg trodde Norge var et land med høyt utdannede mennesker, sier Emanuel.

Regissøren mener Norge behandler papirløse som annenrangs borgere.

– Situasjonen er så absurd at jeg tror de fleste ikke tror på den. Norge ser på seg selv som et rettssamfunn. Likevel har vi annenrangs borgere, sier Thomas Østbye.

Statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth, er ikke enig med regissøren.

– De blir ikke behandlet som annenrangs, men de har redusert støtte i forholdt til de som har lovlig opphold i Norge. Vi ønsker ikke å oppmuntre til videre ulovlig opphold, men ønsker at de skal bruke de friville returordningene, sier han.

Hva skal Norge gjøre med alle Emanuelene og Marie Ameliene?  Det er mange, og flere vil det bli. Jeg har neimen ikke svar, og jeg lurer på om noen virkelig har det!

I helgen pågrep politiets utlendingsenhet flere tsjetsjenske familier, som skal returneres. Er disse i reel fare om de sendes ut? Hvem kan svare med sikkerhet?

Livet suger

Noen ganger “suger livet”, som sønnen min ville ha sagt det og det føler sikkert Maria Amelie at livet gjør for øyeblikket.

Jeg har vært en hard motstander av at hun skulle få bli, ikke av personlige årsaker, men av likehet for alle prinsippene. Maria Amelie er sikkert en flott jente, med gode venner og en flott kjæreste, men gir det henne mer rett til å ta “VIP-inngangen” inn i Norge, med fullt opphold og arbeidstillatelse. Nei det gjør ikke det!

Det jeg vil fram til er at hun må som alle andre følge lover og regler, vi kan da ikke skrive egne regler for henne? Asylpolitikken kan diskuteres, og den burde nok tas opp til ny vurdering, men nå er det likhet for alle prinsippene som gjelder.

I løpet av årets to første uker ble 193 mennesker tvangsreturnert fra Norge. Fem av dem er sendt til Russland slik som Maria Amelie. Mange av dem som er returnert, har familie igjen i Norge, og flere av dem var barn.

Målet er at politiet skal uttransportere 4600 personer i løpet av året. Per i dag ligger de foran skjema, og det kan ligge an til rekord. Amelie-saken er bare en av mange. Hvordan skulle det gått om alle skulle få like stor pressedekning som Maria Amelie. Alle har de noen de er blitt glad i, de føler seg integrert, fått naboer og venner. Det er mange historier og mange skjebner, hvordan skal vi kunne sette oss inn i alles følelser og tanker? Slik kan det ikke fungerer.

Hva skal det bli med asylpolitikken om vi ikke følger lover og regler?  Det ville bli et totalt kaos.

Gremmes

Jeg syntes politikerne bør ta opp asylpolitikken på dagsordenen og hvordan den drives etter innfallsmetoden. Det er viktigere hvem du er og hvilke venner du har en hva loven sier, Hvorfor ikke la de som jobber med dette ta en avgjørelse! Det ble tidlig i debatten forklart tydelig at Maria Amelie kunne søke opphold og arbeidstillatelse fra Russland. Sakens kjerne er en konsekvens av foreldrene og hennes handling. Hun har vært myndig i snart 8 år, og har da hatt mange år på ¨å gjøre dette. Sannheten i denne saken er ikke kommet fram. Hva har hun gjort? Holdt seg gjemt og tatt en utdannelse som jeg ser ikke kan være gyldig, da hun ikke har en identitet her i Norge. Jeg syntes synd på alle de som ikke er hvite i huden, har sterke venner og sterke meninger. Mennesker med sykdommer og småbarn, som har blitt sendt ut. Her har vi en resurssterk kvinne som fint klarer seg selv og på toppen av det hele har en utdannelse å falle tilbake på. Hele denne prosessen er basert på RÅTTEN og USANN journalistikk, og det er noe vi burde få gjort noe med!

Maria Amelie alias Madina Salmova

Maria Amelie eller Madina Salmova som er hennes virkelige navn ble tatt med av foreldrene da de flyktet fra Russland til Finland i 2000, og videre til Norge i 2002. Familien fikk avslag på asyl i Finland da finske myndigheter mente at behovet for beskyttelse ikke var tilstede. Det samme ble resultatet etter søknad i Norge – de hadde ikke behov for beskyttelse. Familien fikk endelig dato for utreise etter avslag i 2004, men valgte å unnlate å følge pålegget og gå under jorden.

I over åtte år har 25-åringen levd uten lovlig opphold i Norge, og man skulle tro at det ville være vanskelig å bli en del av samfunnet når man oppholder seg ulovlig i det. Likevel snakker hun norsk og har fått seg en utdannelse – tatt både bachelor og mastergrad uten verken personnummer, bankkort eller andre identifikasjonspapirer. Hvordan dette har gått til kan vi bare spekulere i, for som tusenvis av papirløse asylsøkere har hun verken rett til opphold, utdannelse eller å ta seg arbeid i Norge.

I 2004 fikk hun og familien endelig avslag på asylsøknaden. Myndighetene trodde ikke på dem, og ønsket å sende dem tilbake til Russland.

I høst kom 25-åringen ut med boken «Ulovlig norsk», der hun forteller en åpenhjertig og dramatisk historie om sitt liv som papirløs flyktning uten lovlig opphold i Norge. Etter boklanseringen søkte Amelie om å få saken behandlet på nytt. Onsdag 12. januar ble denne avslått og hun ble arrestert samme kveld.

Torsdag møtte Maria Amelie til fengslingsmøte i Oslo lagmannsrett. Der ble det fastslått at hun vil varetektsfengsles i to uker i påvente av utsendelse til Russland. Hun anket dommen på stedet. Mandag omgjorde lagmannsretten varetektsvedtaket, men dette er igjen anket av politiet.

Toppolitikere, artister, kjendiser og menneskerettighetsforkjempere har allerede engasjert seg hardt for å la Maria Amelie få bli i Norge.

Fortielse av sannhet er konsekvensen av hennes handlinger og fortielser av sannheten i denne saken. Det er loven som må gjelde i denne saken. Nå må de som styrer og steller holde fokus og ikke endre mening i siste liten. Det er ikke alle som har resurssterke venner som kan stille opp for seg i en slik sak. De vil bli store skjevheter om hun får bli grunnet dette og ikke de andre.

Jeg føler at vi kan snart ha kollektiv brenning av Norges lover og la følelsene styre landet vårt. Dette blir helt feil, man kan ikke ha ad-hoc lover som endres etter antall personer som møter i demonstrasjoner, som blir medlemmer på facebook eller andre aksjonsformer. De engasjerte forstår ikke at det er likhet for loven som gjelder, ikke hvem du er som person. Maria Amelie har faktisk en fordel at hun er resurssterk og har en utdannelse. Hun stiller sterke både i Russland og til å søke seg tilbake til Norge.

Politiets utlendingsenhet må nå få fortgang i å få sende Madina Salmova ut av landet. Anken gjelder kun at Madina Salmova skal kunne gå fritt rundt fram til hun skal bli sendt ut, og ikke om hun skal få bli eller ikke! Dette er viktig å huske, og vi må IKKE blande kortene her!

“Gi henne et norsk pass” sier folket som har møtt fram utenfor Stortinget. Her er det tydelig noen som har sovet i timen!
Kirken, ved Oslo-biskop Ole Christian Kvarme var én av flere prominente aktører som hadde møtt fram på demonstrasjonen. Inger Lise Hansen i KrF henvendte seg direkte til statsminister Jens Stoltenberg med følgende: Finn en løsning. La Maria få bli!
Her er det tydelig at det ikke er loven som styrer, men folket. Jeg kjenner at jeg blir skremt, skremt av at alle så tydelig  har glemt hva saken egentlig dreier seg om!

Få deg en hobby

Dette er dumt og håpløst. Kan ikke mennesker engasjere seg i ting som virkelig betyr noe. Folk som sulter, lider, mangler vann eller mat! Syntes innslaget til Erik og kriss var både underholdene og fint. Dette kaller jeg å ha fritidsproblemer Trond Blindheim, få deg en hobby!

Tvang – hva betyr ordet for deg

(FHNs høringssvar om Stoltenbergutvalgets: Rapport om narkotika)

Tvang er i seg selv et negativt begrep, noe vi søker å unngå for enhver pris, definert som: det å tvinge, ufrihet og press.

Likevel har jeg valgt å assosiere ordet tvang innen rusomsorgen og psykiatrien med noe positivt. Ingen mennesker er mer eller mindre verdt enn andre, uansett om de er rusavhengige eller ikke. Alle mennesker er like mye verdt, men jeg føler at vi ikke mener dette innerst inne når vi legger alt til rette for rusbruk istedenfor å bekjempe misbruket. Alle mennesker er like mye verdt å kjempe for, uavhengig av hvilken sosial, etnisk eller økonomisk posisjon de har i samfunnet.

I forhold til rus(mis)bruk og psykiatri føler jeg at det riktig å uttale seg, da jeg har vært en som har kjempet for en av mine og vunnet – så langt.

Vi har personlig vunnet over alt fra heroin til subutex ved å fighte og stå på, ja kanskje brukt det noen ville betegne som tvang, men det har gitt resultater. Det er vel det viktigste og målet for de aller fleste innen rusbehandling, er det ikke? Vi har klart det som de ”profesjonelle” rusbehandlerne ikke klarte på ni år, som ved å bedrive forstå-seg-på-politikk og dulling ikke oppnådde annet enn mer rusbruk. Forstå-seg-på-politikk har ingen blitt rusfri av, ikke fordi de narkomane ikke forstår at de bør slutte eller ikke liker å bli dullet med, men på grunn av at de ikke lenger vet sitt eget beste. Som narkoman er det ikke lenger den frie vilje og andre floskler som styrer, det er i bunn og grunn tre ting; stoff, politi og penger.

Hvordan få tak i stoff, hvordan sikre at ikke andre stjeler det, hvor bruke, hvor kommer utstyret fra, hvem har bruk det tidligere, er det nok, er det sterkt nok eller for sterkt?

Hvordan unngå å bli stoppet av politiet, hvordan gjemme stoffet slik at politiet ikke finner det?

Hvordan finansiere neste dose, hvordan betale tilbake gjelden man har pådratt seg, hvordan skaffe penger til mat og andre nødvendigheter (lav prioritet, stoff er pri 1), hvordan låne mer penger og av hvem?

Mennesker som lever etter ovenstående prinsipper har oppgitt sin egne, frie vilje – det er andre og større faktorer som bestemmer.

Hva så med behandling? Vi kaller det oppbevaring.

Tenkt hva dette har koster staten – år på år med resultatløs behandling som ikke fører til annet enn at tiden går, samtidig som mange tar to skritt tilbake ved å gå på sprekk etter sprekk – oftest uten at det får noen konsekvenser eller begrensninger i hva man kan gjøre med hvem og hvor. Dette er skattepenger som kunne vært brukt til å opprette behandlingsplasser som faktisk behandler noen. Det bites i egen hale og alle skal finne nye løsninger istedenfor å jobbe videre med det vi allerede har.

Så nedsettes det utvalg med kjendiser og andre som mener å kunne noe om situasjonen, enten ved å ha narkomane i egen familie eller gjennom utdannelse og erfaring. De bør vel komme opp med noe

smart som kan revolusjonere behandlingen av de narkomane og vil la oss føre dem tilbake til samfunnet?

Nja, skeptisk.. Det snakkes om å definere de narkomane som syke og nærmest uten skyld i sin situasjon, at de på frivillig basis skal forstå sitt behandlingsbehov og velge de gode løsningene for sin egen helbredelse. Et menneske som velger å ikke spise, sove eller vaske seg for å kunne bruke nærmest all våken tid til å skaffe mer stoff. Jommen sa jeg smør, det er virkelig en person som vet sitt eget beste!

Viser til et sitat skrevet til et høringsinnlegg i Foreningen for human narkotikapolitikk, den 7.januar 2011

”Det finnes åpenbart få begrensninger for hvor mye og hvordan man kan jage, straffe og plage narkomane, men i helsevesenet finnes det åpenbart store begrensninger for hvor mye og hvordan man kan hjelpe de samme”

Min erfaring er at helsevesenet enten gjør det de tror er best, eller gjør litt for mye i form av multidiagnoser og overmedisinering. Det er faktisk ingen absolutt fasit på en misbruker, ingen rekke med symptomer eller tendenser som er listet i bøker og som kan følges slavisk. Alle er forskjellige og trenger individuell hjelp, men det er likevel noen ting som er absolutte og gyldige for de aller fleste. De trenger omsorg, oppmerksomhet, vennlighet og respekt – men de trenger også struktur, rammer og begrensninger. Noen må velge for dem når evnen til å velge er redusert

Jeg reagerer også på dette sitatet fra samme innlegg:

”De unge kan også påføres en identitet som narkoman, hvilket igjen kan senke terskelen for videre bruk med flere rusmidler. Nær sagt alle unge eksperimenterer med rusmidler, lovlige og ulovlige (som selvfølgelig utgjør en risiko, i likhet med å gå over en trafikkert vei), og vi minner om at de aller færreste brukere utvikler et rusproblem. Det er viktig å fokusere på kjøreregler og mane til forsiktighet og moderasjon”

Det er svært uheldig å ukritisk sammenligne legale rusmidler med illegale, selv om noen ting er like. Det er fortsatt forskjell på å drikke ti øl og kaste opp på fest og kaste i seg piller som noen har blandet sammen på et kjøkken i Polen. Det er forskjell på å bælme en flaske vin og havne i slåsskamp og å røyke på seg paranoia og nærmest evigvarende apati. Det er forskjell på å tylle i seg shots til man besvimer av fyll og å koke heroin som noen har smuglet inn i rumpa i en skitten skje på et offentlig toalett. Rus er rus, sier noen – jeg er ikke ubetinget enig i det.

Blant farene i samfunnet som vi aksepterer, så som trafikkerte veier, bør vi ikke plassere bruk av narkotika og vi bør være skeptiske til at også legal rus er ok i alle sammenhenger. Det er lov å bruke hodet, og heldigvis er det fortsatt ikke slik at alle ungdommer har prøvd eller vil prøve illegale rusmidler. De fleste klarer seg utmerket godt uten å på illegalt vis kjemisk å justere både meninger, mot og selvtillit. Heldigvis – for det er disse ungdommene som skal kjøre bussen vi tar til og fra gamlehjemmet i fremtiden, de som skal dosere medisiner og fly oss til syden. Det kan de stort sett gjøre på en utmerket måte, selv om de tar et glass vin til maten. Jeg er mer usikker på om de er like gode hvis de sniffer en stripe med noe sentralstimulerende eller røyker seg ned i dumskap på hasj.

Det sakses videre:

”Vi er skeptiske til forslaget om at rusbrukeren skal samtykke i et behandlingsopplegg eller andre former for kontroll og oppfølging som alternativ til straff, ettersom dette i realiteten ikke er noe samtykke, men snarere tvang (kall en spade for en spade). Det samme gjelder ”ruskontrakter”

Igjen viser Foreningen for human narkotikapolitikk sin svært kritiske holdning til at ikke den rusavhengige skal få bestemme selv. De skal sågar få slippe å få noe som helst slags konsekvens av hva de måtte ha gjort, da dette kan oppfattes som tvang. Det får da være grenser for dumsnillhet, eller? Hvorfor ikke foreslå at de også må pakkes inn i bomull og ikke snakkes hardt til?

Tvang behøver ikke bety noe negativt, det kan være så enkelt som at ”du kan ikke forlate behandlingsstedet for å ruse deg, dessverre”. Det kan være at man holder folk tilbake ved å låse dem inne slik at de ikke lenger tillates å skade seg selv. Hvis man mener å fundamentere ovennevnte sitat i en slags verdighetsfrarøvelse vil jeg spørre om dette: Er det verdig et samfunn at vi tillater at folk ødelegger seg selv, sin familie og alt rundt seg? Er det verdig et samfunn å fortelle dem at ”vi har ingen tro på at du noen gang kan klare dette, derfor skal du få bli statsnarkoman på livstid”? Er det verdig et samfunn å akseptere at noen bevisst velger å stå utenfor og for alltid være en belastning for det samme samfunnet i form av kriminalitet, sykdom, prostitusjon og tidlig død

Det er ”systemet” som har ført til at ordet tvang utelukkende er negativt. Vi har alle levd med det i oppveksten i mildere grad, og i bunn og grunn er rusmisbrukere på mange måter som barn. De trenger noen som sier nei og begrenser hva som er greit, og hvis noe tvang er nødvendig for å hindre at de dreper seg selv, sakte og sikkert, så er det nødvendig.

Jeg ønsker alle rusmisbrukere og andre med problemer et godt nytt år og håper dette året vil få dem ut av problemene og at de faktisk treffer på noen vettuge mennesker som ser hva som er best for brukeren og ikke er mest opptatt av å fremme sine meninger og høre sin egen stemme.

Til Stoltenberg vil jeg si at du finnes ikke objektiv i dine meninger i denne saken og jeg syntes ikke du har noe i et utvalg å gjøre, på lik linje med undertegnede. Vi har uttalelsesrett Stoltenberg vi bør ikke ha bestemmelsesrett – til det er vi for unyanserte og opphengt i egen situasjon!

Gratis Heroin til de mest avhengige er det samme som å si at vi gir deg opp. Vi ser jo brukere av LAR- de klarer seg sjelden med det de får der. Hvorfor tror du det vil bli annerledes med Heroin? Naivitet vil jeg kalle det. Terskelen blir alltids høyere og brukeren må ha mer. Vi ville kanskje få en lavere kriminalstatistikk, men det er vel ikke det problemet vi skal løse her! Eller er det det?

Foreningen for human narkotikapolitikk:

http://www.facebook.com/#!/pages/Foreningen-for-human-narkotikapolitikk/306698875075

En trist dag

Dette er en stor tragedie for Sverige, Norden og ikke minst mannens familie.

Dette viser hvor galt det kan gå når religionen blir fanatisk og tolket i verste mening.  Jeg kjenner jeg blir skremt, og jeg vill ikke føle meg like fri når jeg skal ut å fly, ta toget, Metroen eller bare en tur å handle.

Jeg kommer til å være redd for mine egne når de beveger seg ute i den store verden. Dette er en følelse jeg ikke ønsker å kjenne, for da føler jeg at de ekstreme har vunnet fram med sitt budskap, men det er ikke så enkelt å styre sin redsel.

Det er synd at vi i en moderne tid må bruke trusler, vold og terrorisme for å prøve å vinne frem. Jeg håper ikke dette skjer igjen, men sannsynligheten er stor. Kanskje vi burde begynne å revurdere hele asylpolitikken. Jens Stoltenberg uttalte, “Dette er en enkeltmanns handling”, det er lite trolig at bare vi har med en enkeltstående person å gjøre. Storberget uttalte at dette like gjerne kunne skje i Norge. Jeg er enig med Storbergets teori, men jeg syntes det hadde vært fint om våre folkevalgte ble enige før de gikk ut i pressen. Uttalelsene skaper et bilde av en totalt manglende kontroll i vårt samfunn, samt liten enighet blant politikerne.

Jeg håper denne hendelsen vi har fulgt i Stockholm aldri vil skje igjen og at alle vi her i Norden kan feire en stille og rolig jul uten å måtte titte oss over skulderen og bli redd så fort vi ser en med mørk hud, og store gevanter.

Var det så mye bedre

med Bush?