Med kart og GPS

Kongosaken fortsetter og det er langt flere teorier enn det er bevis. Det som i alle fall er helt sikker er at det som er normalt for oss her i den vestlige verden, er tegn på spionasje og andre ulumskheter i Kongo.

Å ikke kunne være utstyrt med kart og GPS uten å bli stemplet som spion forteller en del om hvor forskjellig man tenker, der og her. De fleste med fornuften i behold ønsker ikke å bevege seg i ukjent terreng uten enten en GPS eller et kart. Vi lever da ikke i steinalderen? Det må være mulig å bruke de hjelpemidler man har uten å bli straffet for dette. Det kommer tydelig fram i saken at tankemønsteret vårt er helt forskjellige og det er et enormt gap mellom våre verdner. Ut fra sakens kjerne vil det si at de fleste i Norge  og andre vestlige land ville blitt dømt for både terrorvirksomhet, samt spionasje om vi hadde oppholdt oss i Kongo. Dette er skremmende.

Skuddene som falt og drapet på sjåføren er det som må stå i fokus, og det er bare løsningen på dette som bør tillegges vekt og verdi. Penger, terror og spionasjevirksomhet, den være seg reell eller ikke, bør ikke få så mye fokus, verken i retten eller i norske aviser.

Kongo – lei av å bli dømt til døden

- Jeg begynner å bli litt lei av å bli dømt til døden, sier French til VG Nett etter at påstanden var lest opp i retten. Jeg kan godt forstå hans uttalelse. Det går i det samme sporet.  De har gjort seg skyldig i spionasje mot Kongo, drap og drapsforsøk, og av den grunn fortjener dødsstraff. Historien vil ingen ende ta.

Bwamulunda takker også for at Tjostolv har samarbeidet og bekreftet tiltalepunktene om spionasje, konspirasjon, inngåelse av kriminelt forbund, ulovlig våpenimport, drap, forsøk på drap og væpnet ran i denne rettsrunden. Om mann kan ta dette alvorlig får vise seg. Molands” tilståelse” var blant annet et brev som ble lest opp i retten. Han sa også ting som «Jeg trenger ikke svare deg, skyt meg hvis du vil» til dommeren. Brevet ble skrevet i den perioden hvor han var mest psykotisk. Kan dette da brukes i en rettssak?

Tilståelse må da i beste fall stå i hermetegn. Det var jo noe Tjostolv gjorde i psykotisk tilstand. Han var åpenbart syk og skulle aldri ha møtt i retten. Sykdommen har aktor og domstolen greid å utnytte på det groveste, mener French.

French uttaler videre at han la merke til at mens han ikke ble dømt for medvirkning til drap i første instans, ville aktor dømme han for dette nå. Det ble heller ikke tatt med at de skulle dømmes til døden for landeveisrøveri.

French og Moland ønsker å anke dommen i andre rettsinstans videre til Høyesterett i Kinshasa. De mener sjansene for et annet utfall er størst dersom saken flyttes til Kongos hovedstad. Dette holder jeg med i. Det må da finnes noen logiske og fornuftige mennesker i dette landet, som faktisk kan analysere situasjonen, og hva som har skjedd. Ikke bare spille hornmusikk og snakke om dollar.

Dette sirkuset fortsetter og jeg mener at bevisene virker spinklere og spinklere, samt at fantasien til Aktor Blaise Bwamulunda blir større og større. Jeg lurer virkelig på hvor dette skal ende.

Griskhet i Kongo

I dag ble det klart at kongolesiske myndigheter krever hele 4,5 milliarder kroner fra den norske stat for påstått spionasje fra nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French.

Regjeringsadvokaten Justin Molima fremmet erstatningskravet på 800 millioner amerikanske dollar, omkring 4,5 milliarder norske kroner. Det vil si omtrent tusen kroner per nordmann.

Jeg sitter her og rister på hodet. Hva er dette for galskap og hvor er logikken? Dette er jo så ulogisk at halvparten hadde vært nok. Jonas Gahr Støre har tidligere sagt klart ifra om at dette er ikke en sak mellom staten Norge og Kongo, men det virker som om de ikke vil høre. Norge er ikke part i denne saken og den norske stat kan heller ikke holdes erstatningsansvarlig for handlinger begått av nordmenn i utlandet. Er det fordi de vet at Norge er et rikt land og at det da kan være penger å hente? Da kan man også begynne å spinne tanken videre og lage seg noen teorier. Var dette planlagt hele tiden? Var det meningen at Moland og French skulle bli satt der de er i dag. Har et menneske blitt ofret for penger, lettjente penger. Jeg bare spør? Hvorfor ikke kaste ballen videre!

Norge ble i første rettsinstans pålagt å betale én dollar for hver innbygger i Kongo.

- Dette landet som har blitt utnyttet og lidd så lenge, fortjener mye mer, for disse to sin spionasje, sa regjeringsadvokaten.

Mener de at Moland og French har skylden for alt vondt som har skjedd i Kongo? Eller er det kanskje på tide at styret i landet går litt i seg selv.

- Norge må dømmes sammen med Moland og French, sa bistandsadvokat John Akombo i retten.

Kravene fra de etterlatte beløper seg foreløpig på over 100 millioner norske kroner. Bistandsadvokat Alauwa konkretiserte kravet fra enken til én million dollar i erstatning, og ikke 30.000 USD som hun ble tilkjent i første rettsrunde. Én million dollar tilsvarer 5.643.300 kroner med dagens kurs.

Her ikke saken å dømme de tiltalte, men å “grabbe” til seg så my penger som mulig.

Hva med å regne ut hva mannen ville tjene i løpet av et år og gange det med regnet levetid? Det ville være mer realistisk, samtidig som det ville vise at det faktisk er den avdøde som er savnet og at det ikke bare er penger som står i sentrum. Den døde er forsvunnet i store dollartegn.

- Bistandsadvokaten mener at onkelen til den drepte Amisi Tchomba skal ha 1.000.000 USD i erstatning fremfor 10.000 USD som han fikk i første rettsrunde.

-Kasongos mor krever også 1.000.000 USD.

-Stefars familie krever også fem millioner USD.

-Eieren av bilen krever 30.000 USD i erstatning fra French og Moland.

Dette er en trist sak. Trist for den avdøde, trist for Moland og French, trist for alle de pårørende i saken. Men det som skremmer meg mest er at personen denne saken dreier seg om er gjort om til en stor sekk med penger.

Møteplass og omsorg

Prostitusjonsmarkedet i Oslo er på full vei tilbake. Likevel vurderer byrådet å stenge Pro-senterets varmestue, kvinnenes viktigste møteplass.

Hvorfor kan vi ikke få prostitusjonen inn i lovlige former? Et bordell hvor kvinnene kan bo og selge sine varer. Hvor menn som ønsker det faktisk kan kjøpe en vare det fortsatt er lov til å selge uten å bli kriminalisert.  Nå ender de opp med store bøter om de skulle bli tatt på fersken. De får den store gleden av å betale inn til fellesskapet, Staten.  Dette er galskap og det er ingen logikk i denne loven. Enten får det være et forbud mot både kjøp og salg – eller la begge deler være lovlig.

Jeg forstår at det er trafficking de vil til livs – men er det realistisk at dette blir borte med et forbud? Går de ikke bare ”under jorden” og hvilken mulighet har de unge jentene og kvinnene da? Ifølge Pro-senteret har minst 307 nye kvinner kommet til Norge i 2009, 111 av dem fra Nigeria.

Går miljøet ”under jorden” vil ikke samfunnet ha noen som helst kontroll og kvinnen vil kunne bli behandlet verre enn dyr.

Helsemessig er det heller ingen gevinst ved loven. Hvis det er hallikvirksomheten de vil til livs, så må de få prostitusjonen inn i lovlige former. Der kan kvinnene få tilsyn av lege, helsesjekk, sykedager og andre sosiale rettigheter.

Dette med omsorgen er noe Pro-senteret har tatt seg av. Dette er den eneste omsorgen som er blitt vist til de som praktiserer verdens eldste yrke.

- Jeg ble gravid. Dette det eneste stedet jeg kunne komme til. Her fikk jeg hjelp, sier Anna (25), som oppgir å komme fra et land i Øst-Europa.

Ifølge Pro-senteret er det umulig å opprettholde varmestue-tilbudet dersom midlene kuttes. Det er en arena for motivasjon, egenomsorg, endring og til å finne alternativer til prostitusjon

Selv sier kvinnene:

- Dette er Oslo. Jentene kommer utenfra. Det er ingen som kan erstatte dette stedet. Ikke alle har et nettverk utenfor. Nettverket er her. Når vi får vite at det kanskje blir nedlagt blir vi veldig redde. Det er ingen som har en oversikt over miljøet slik som Pro-senteret har, sier de.

En gang to små gutter

Leser på VG nett at Mathilde Moland, moren til Tjostolv Moland nå har reist fra Kongo etter å ha vært på besøk. Hun har fått truffet sønnen, men det kan ikke ha vært med lett hjerte hun nå har reist.  Det kan ikke være lett for en mor å forlate sin syke sønn i vishet om at han har flere dødsstraffer hengende over hode. Tjostolv er fortsatt syk, og Molands forsvarer Andre Kibambe var inne hos ham to ganger i dag og mente å kunne spore at Tjostolv var blitt dårligere.

For Mathilde Moland vil Tjostolv alltid være hennes lille sønn, samme hva han har gjort. Som min mor en gang sa til meg “du vil være mitt barn selv den dagen du blir førti” og det stemmer. Vi er alle barna til våre foreldre og jeg tror enhver forelder kan se den lille jenta og gutten vi engang var. Selv de mest hardbarkede kriminelle har en gang vært et lite spedbarn.

Det blir spennende å følge saken og jeg håper for begge de tiltalte at Tjostolv holder seg frisk.

Joshua French forteller også til VG nett at han skriver ned sin versjon av saken i en bok – så det kan bli spennende om vi kanskje en gang i fremtiden får den virkelige historien om guttene på tur i Kongo – eller enda bedre en film.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro og mene i denne saken – men sikkert er det at den har mange parter - parter som har det vondt - vondt av de unge menn som en gang bare var to små uskyldige gutter.

9/11- til ettertanke

Jeg husker det så godt – min egen opplevelse av 9/11- det var som det var i går – og jeg har valgt å aldri glemme.

Arbeidsdagen var nesten slutt. Jeg hadde planer om å gå litt før, så jeg var på vei for å si hadde til mine kolleger. Det ble med planen. Vi hadde alltid tv stående på - for å kunne følge med på børsen, men svitsjet innimellom over på nyheten. Plutselig ropte en kollega at jeg må komme og se - og der på skjermen ser jeg det som kunne vært en actionfilm. Det var helt uvirkelig og vi blir alle stående som saltstøtter - uten hverken å kunne røre oss eller si noe. Vi trodde ikke det vi så. En ulykke? Ett fly har klar å fly inn i world trade! Det går ikke mange minuttene før vi ser det andre flyet som kommer - og vi forstår da alle sammen at dette ikke dreier seg om en ulykke - men om ren skjær ondskap, eller terror.

I tiden etter har vi kunne lese om historier, telefoner og sms, som ble tatt og sendt i timene før alt kollapset. Det er vondt å lese om tanker og følelser som raste igjennom hodene til alle de utsatte  – en ondskap som noen gav sitt liv for. Helt uforståelig for meg.

Det var hjertekjærende å se mennesker lete etter sine kjære – det beste de hadde i livet. En mor, en far, en sønn eller datter. Alle var de like elsket. Svarte, hvite, røde eller gule. De var alle mennesker med tanker og drømmer som de ikke fikk leve ut. Noen fikk aldri oppleve sine barn, eller det å holde sine kjære en siste gang og si ordene “jeg elsker deg”. Dette var mennesker som om morgenen stod opp som deg og meg og trodde at det ble nok en hverdag som alle de andre – men dagen ble en dag de aldri hadde drømt om. Plutselig stod de i en situasjon de aldri trodde de skulle komme opp i. Det å stå ansikt til ansikt med terroren og døden. Ja hva tenkte disse stakkars personene – som enten var isolert i World Trade Center som stod i brann eller i alle de fire flyene som ble kapret? Vi har i ettertid sett filmer om både World trade og det ene flyet, men en film kan ikke få frem hva de egentlig følte.

 8:46:30 (14:46:30 norsk tid) fløy American Airlines flight 11, rett inn i nordsiden av det nordligste hovedtårnet.

 9:03:11 fløy United Airlines flight 175, Boeing 767, inn i sørsiden av det sørligste tårnet med en hastighet på omlag 980 km/t, dette ble sendt direkte på fjernsyn av fjernsynsselskapene som hadde ankommet for å filme nordtårnet. Flyet traff tårnet mellom 78 og 84 etasje hvor en intens brann startet, en av redningsveiene var intakte gjennom treffsonen.

9:37:46 (15:37:46 norsk tid) ble United Airlines flight 77, en Boeing 757, fløyet inn i vestsiden av Pentagon og startet en intens brann. 

9:59:04 kollapset det sørlige tårnet, ca. 55 minutter etter at det ble truffet av flight 175. Hele området ble omgitt av en enorm gråhvit sky av pulverisert gips og betong.

10:03:11 styrtet United Airlines flight 93, en Boeing 757, i en åker i det sørvestlige Pennsylvania, ca. 240 km nordvest for Washington D.C. Flyet styrtet antagelig fordi passasjerene prøvde å ta kontroll over flyet.

10:28:25 raste det nordlige tårnet sammen, ca 1 time og 42 minutter etter at det ble truffet av det første flyet.

 17:20 kollapset bygning 7 i Verdens handelssenter, bygningen ble skadet da hovedtårnene raste sammen og det oppsto også mindre branner i bygningen.

Det ble et enormt vakuum i verden. Luften stod stille og alle satt målløse og stille tilbake. Hadde dette virkelig skjedd, eller var det nok en dårlig film. Nei dette var virkelighet – men virkeligheten var så smertefull at vi ikke klarte å tenke tanken.

Har livet blitt det samme etter 9/11- eller har vi alle begynt å tenke annerledes? Jeg har forstått at livet er så mye skjørere enn vi tror og at det skal ikke mye til før livet aldri blir det samme. Det som har skjedd har satt sine spor hos de fleste. Bildene av mennesker som grunnet varme kaster seg ut av world trade har gått verden rundt. Hvor fortvilet er du når du gjør noe slik. Et håp i havet? Dette må aldri skje igjen – men det skjer allikevel.

 I tillegg til 19 kaprere døde 2973 personer i terrorangrepet, derav alle 246 ombord på flyene, 2602 i tårnene og på bakken i Verdens Handelssenter og 125 i Pentagon. I tillegg er 24 personer fortsatt meldt savnet. Blant de døde er 343 brannkonstabler, 23 politimenn og 37 ansatt ved New Yorks havnevesen. Dette er mennesker som gav sine liv for å hjelpe – en kamp som var umulig å vinne.

Ut fra kaprernes bakgrunn og annen informasjon var det naturlig å anta at islamske ekstremister sto bak angrepene, og terrornettverket Al-Qaida ble utpekt til å være ansvarlige. Nettverkets leder Osama bin Laden gikk tidlig ut og benektet at de hadde hatt noen befatning med angrepene - men innrømmet senere at det var en Al-Qaida aksjon.

Terror er ingen løsning – hva med litt dialog. Jeg tror det ville være så mye bedre for menneskeheten. Vi må passe på så vi ikke utrydde hverandre!

“Du må ikke tåle så inderlig vel,
den urett som ikke rammer deg selv”

Malaria – ikke noe å tulle med

I dag leste jeg i VG at French har blitt syk av malaria. Det er godt at det presiseres at det er en epidemi i fengselet, ellers kunne dette fort blitt tolket som et avtalt spill. “Jaha, da er French også på vei til å tilte.”

Malaria er en febersykdom med influensalignende symptomer. Den syke utvikler anfall med feber, utilpasshet og komplikasjoner som kan være dødelige, dersom tilstanden ikke behandles. Malaria skyldes en parasitt som lever i blodet. Sykdommen, dvs. parasitten, overføres til mennesker via malariamyggen.

Malaria er en av de viktigste årsaker til sykdom og død sett på globalt plan. På verdensbasis er det 300 – 500 millioner nye tilfeller per år, med 1,5 – 2,7 millioner dødsfall. Malaria finnes mest utbredt i tropiske og subtropiske områder. 

Ved ondartet malaria kan sykdommen utvikle seg med forskjellige komplikasjoner

• Lavt blodtrykk
• Forgiftning med urinstoff (når nyrene svikter)
• Blodmangel
• Eventuelt blødninger
• Leverpåvirkning (ligner smittsom gulsott = leverbetennelse)
• Det kan utvikles sjokk og koma
• Tilstanden kan raskt utvikle seg til å bli dødelig.

Ondartet malaria kan ramme hjernen og resten av sentralnervesystemet. Symptomer er bevissthetsforandringer, kramper og lammelser

Vi får håpe at French får behandling og slipper å gå igjennom det samme som Moland nå sliter med. Skyldig eller ikke skyldig, dette er ikke noe jeg unner min verste fiende. Kriminalitet, tiltale og straff er en ting, at man skal lide under såpass dårlige forhold i fengselet at man risikerer å dø eller bli alvorlig syk av det, er under den verdighet man bør kunne forvente.

Hva skjedde egentlig i Kongo

Den såkalte Kongo-saken har opptatt medier, publikum, jurister og andre forståsegpåere det siste halve året. Det har stadig kommet nye teorier, nye opplysninger, nye forklaringer – men slik jeg ser det – er vi fortsatt ikke i mål i forhold til hva som egentlig skjedde. I disse dager er det ankebehandling av saken der de to nordmennene Moland og French ble dømt til døden flere ganger, og Molands psykiske helse som har vært i fokus. Som i alle saker, og spesielt i saker der nordmenn er innblandet, har det kommet til dels motstridende opplysninger. De har gjort det, de har erkjent, de er uskyldige, rettsystemet i Kongo er verdig en bananrepublikk, de er utsatt for et justismord, de er mordere, Moland simulerer, Moland er alvorlig psykisk syk osv, listen over påstander kunne nærmest fortsatt i det uendelige.

Vi avislesere i Norge er nærmest like kloke, og vår oppfatning av skyld eller uskyld er ofte basert på til dels dårlig journalistikk fra de utsendte medarbeiderne fra ulike papir-, nett og etermedier. Noen synes å tro at de er uskyldige i egenskap av å være norske, og at afrikanerne nærmest som ryggmarksrefleks lyver om alt for å skaffe seg penger, men andre igjen har vært raske til å hevde at disse hvite mennene hever seg over de sorte innbyggerne og behandler disse som mindreverdige og mindre verdt. Jeg har ikke anelse om hva som egentlig er riktig i denne saken, men har en mening, slik de aller fleste i Norge. Min vurdering er også skapt av mediene, da jeg ikke har innsideinformasjon fra saken, og sikkert også styrt av følelser og antagelser. Jeg har gjennom nesten hele denne tiden hatt meninger som har svingt i takt med allmennoppfatningen, som igjen er styrt av mediene, og har sikkert flere ganger blitt oppfattet som både fordømmende og naiv, konkluderende og usikker. Jeg har gått gjennom noe av det jeg har skrevet i denne saken, og skal forsøke å gi et lite overblikk over saken sett fra mitt ståsted. Dette er ingen absolutt oversikt, ei heller en fullstendig gjennomgang – heller et lite tilbakeblikk over noen av de hendelsene som jeg har lagt vekt på i min vurdering av hendelsene i Kongo for måneder tilbake. Din oppfatning vil sikkert være annerledes, og sikkert like riktig og sann for deg som min vurdering er for meg.

 Med bare ryggsekk skal Tjostolv Moland (28) og kameraten Joshua French (27) ha flyktet inn i jungelen mens kulene suste rundt hodene på dem. I eller ved leiebilen lå sjåføren igjen død, angivelig skutt og drept av ranere eller opprørere som overfalt dem da de var på vei til militært overlevelseskurs i den kongolesiske villmarken. Ifølge journalister i FN-styrkens Radio Okapi har en hjelpemann til sjåføren fortalt til politiet at det var en av nordmennene som skjøt sjåføren Abedi Kasongo. Dette var det første vi fikk høre i denne saken, som har utviklet seg på verst tenkelig måte. Moland har blitt psykisk syk og de tiltalte har fått dødsstraff. Hva skjedde egentlig i Kongo og hvem prater sant?

Tjostolv og kameraten var i ferd med å danne sitt eget private sikkerhetsselskap i Uganda. Navnet på det nye selskapet skulle være «The Directors Special Uganda».

Vi har fått så mange motstridene forklaringer og teorier. Her har det blitt nevnt både ren avretting av sjåføren, samt at dette var selvforsvar. De hadde begge to militær bakgrunner og viste hva det var å være ute i jungelen over lengre tid.  Joshua French har tjenestegjort i Forsvaret, og gikk ut i 2007. Tjostolv Moland har selv bakgrunn fra Garden og Telemark Bataljon. De har i tillegg jobbet som sikkerhetsvakt i en rekke sammenhenger.

De hadde begge vært i område tidligere, men språk var derimot et større problem, så de ansatte en sjåfør som også kunne være tolk. Hva som så skjedde med sjåføren, samt de vitnene som satt på er heller lite forklart. Det er her det glipper. Hvorfor ansette en sjåfør og tolk for så å drepe ham med et eller flere skudd? Var det selvforsvar og hvilken rolle spiller de to vitnene? Har de noe med drapet å gjøre? Kan dette ha vært et forsøk på ran av de tiltalte?

I denne saken forteller de to siktede en ting mens vitnene og bevisene forteller noe annet. Moren til French har tidligere uttalt at “De såkalte bevisene er ingen beviser. De er indisier. Funn gjort i Uganda betyr ikke noe i Kongo. I Kongo har Joshua og Moland blitt sett på som drapsmenn fra dag én, sier hun.”

De to vitnene i bilen har forandret historien opptil flere ganger.  Fremstår de da som troverdige? French har tidligere forklart at han har har blitt torturert under de første avhørene. Han ble slått og sparket mens hendene var bundet sammen. Skal vi tørre å stole på ham at dette stemmer?

Det ser ut som om penger er det som er det sentrale i saken.  Ønske er at guttene får dødsstraff og vitnene får en ”oppreisning” for tort og svie – eller som de uttaler det, en traumatisk opplevelse. Sjåføren er glemt og raks profitt er det som nå er det viktigste og sentrale i saken. I et fattig land som Kongo er veien til rikdom lang. Vitnenes uttalelse blir da noe svekket, da det er penger som er gevinsten av deres uttalelse.  Penger har alltid og vil alltid være drivkraften.

Kongo – kaos og psykose

Leser på VG-nett at Moland har blitt kjørt fra fengslet til Kisangani General Hospital. Sykdomstilstanden hans skal ha blitt merkbart dårligere i løpet av natten. Han skal ha fått sår og skader i ansiktet i form av selvskading eller utagerende adferd, noe som ikke er uvanlig for mennesker med denne typen problem.

Det går ikke lang tiden før jeg igjen kan lese i en oppdatering at han er på vei tilbake fra sykehuset til fengslet. Legene har konkludert med at Tjostolv Moland ikke er psykisk syk, men at det er bivirkning fra bruk av malariamedisin og hjernemalaria som er årsaken til oppførselen hans. Personlighetsforstyrrelsene til Moland er altså en bivirkning og ikke en psykisk lidelse! Jeg stiller meg da spørsmålet om hvilke leger det er som har undersøkt ham og hva legger de i det å være psykisk syk?

Hva er definisjonen på psykose? Jo en tilstand du er i i øyeblikket. Moland er BLITT psykotisk av medisinen og det er en tilstand han er i nå.  Hva kan de så mene med at han ikke er psykisk syk?

Psykose er et ord som ofte brukes om mennesker som har mistet kontakt med virkeligheten.

Det er dermed ikke én bestemt sykdom. På dagligspråket kalles det ofte for sinnssykdom. Det kan være å høre stemmer eller se ting andre mennesker ikke hører eller ser, da kaller vi det hallusinasjoner.

Det kan også være å bygge seg opp forestillinger om at andre er ute etter og vil skade en, eller å føle seg truet av mystiske krefter. Da kaller vi det gjerne vrangforestillinger. Det kaller vi det også når noen tror at de er en annen person

Det kan være mange forskjellige grunner til at man utvikler psykose, men vi vet ikke så mye om dem. En regner med at både gener og ytre faktorer spiller inn.

Alle som får psykotiske reaksjoner bør oppsøke lege i første omgang, og be om å bli sendt videre til psykolog eller psykiater hvis legen ikke finner noe kroppslig galt og hvis problemene vedvarer.

Når det gjelder hva slags behandling som hjelper best kommer det an på hva som utløser reaksjonene, og en må ofte prøve seg fram for å se hva som virker for den enkelte.

Samtaler med psykolog eller psykiater kan være nyttig for å få igjen fotfestet.

Hvis dette er realiteten for Moland, så håper jeg han får mer hjelp en den skarve timen de brukte på ham på sykehuset. Det er viktig å få rask behandling ved psykose, ellers kan man  slite med dette over lang tid,  samtidig som han skal sone under dårlige forhold. Faren er da stor for at liv kan gå tapt, da mennesker med psykose ofte kan være suicidale.

Jeg håper Moland snart er tilbake på sykehuset for han har ingen ting i en rettsal å gjøre. På sykehuset kan  han få kyndig hjelp.

Håper nå at French ikke bukker under, men klarer å takle både forholdene i fengselet, samt rettssak.

Nytt fra Kongo

Følger som mange andre med på Kongosaken med et halvt øye. I en periode ble det mye av det samme, men nå virker det som om saken har tatt en ny vending. Moland har blitt syk. De sier at han kan ha blitt psykisk syk av malariamedisiner han gikk på for en tid tilbake.  Andre mener at dette er rent spill for galleriet, men som avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk uttaler, så kan man bli psykotisk av denne typen medisin.Malariamedisin kan gi bivirkninger i massevis, både psykisk og fysisk. Enkelte malariamedisiner kan føre til psykose, søvnproblemer, mareritt, depresjon, forvirring, svimmelhet og koordinasjonsproblemer.Kaster man et blikk på bildene til venstre, virker det jo som om han har tatt en tur til “locoville” – men samtidig er akkurat dette symptomer det er relativt lett å simulere. Før rettsaken kan fortsette, må det endelig avgjøres om han trenger kyndig hjelp og behandling med nye medisiner eller gjør seg til for å utsette saksbehandlingen. Det er viktig  å hindre at han ev. går inn i en alvorlig psykose, for jeg kan ikke tenke meg at psykiatrien er bedre i Kongo enn i Norge.

Jeg syntes synd på både ham og French, skyldig eller ikke. Det er et traume de nå lever i og de vet jo ikke hvordan dette ender. Jeg føler også med familien til begge to. Det kan ikke være lett å sitte her i Norge og se hvordan de har det nede i Kongo. Det må også være ekstra vanskelig for Molands familie og se ham i den tilstanden han nå er i. Vi får håpe at han enten tar seg sammen og skjerper seg eller får adekvat behandling, avhengig av hva som egentlig er problemet.