Hvor ble han av (2)

Han hadde hatt behandlingstilbud siden han var 17 og vært innom 4 institusjoner og flere avdelinger innen 4 forskjellige institusjoner. Ja dette var virkelig den siste muligheten. Hun var skuffet over rusomsorgen i Norge. Omsorg? Behandling? Hva gikk behandlingen ut på? Dette lurte hun fortsatt på. Hun ville heller kalle det oppbevaring og medisinering. Legale narkoman var det de ble og er det noe bedre? Nei hun tenkte tilbake mens hun gikk og lette at det hadde vært kun ett sted hvor han hadde vært som hadde drevet behandling og ikke oppbevaring. Hvorfor kunne han ikke blitt der? Hun har også forstått at for hvert år med rus jo mindre blir det igjen av gutten hennes.

 

Der de gikk rundt ved Oslo S, Skippergata og Karl Johan og så all elendigheten, klarte hun ikke helt og identifisere dette med sin egen sønn. Dette var ikke hans liv. Her så hun bare elendighet og mange skjebner. Dette var ikke hennes sønns liv. Men hun lurte nok seg selv og forstod at han hadde nok hold mye skjult for henne og at dette kunne bli hans permanente liv om ikke han tok til vettet.

Etter alle samtalene med sønnen hadde hun forstått at det ikke hjalp å si ”ta til vettet ellers havner du også nederst i Skippergata”.  Her var det rusen som styrte og rusen som eide.Og den eide ham så sterkt at hun bare hadde lyst til å gråte.