“Whoever undertakes to set himself up as judge in the field of truth and knowledge is shipwrecked by the laughter of the Gods.”
Dette er et sitat av Albert Einstein og jeg syntes det sier mye om temaet. Hvorfor mener vi homofil kjærlighet ikke er likeverdig som kjærlighet mellom heterofile. At heterofile er mer pedagogisk korrekte foreldre. At heterofile skal kunne gi barn en tryggere og mer kjærlig oppvekst en homofile. Jeg bare spør?
Som barn av skilte foreldre må jeg si at det å skulle vokse opp med to mødre eller to fedre som elsket hverandre og ikke “slåss” ville være å foretrekke fremfor en far og en mor som krangler og er uenig, og som hele tiden sloss om min oppmerksomhet. Det er verken trygt eller godt for et barn.
Hvorfor kan vi ikke akseptere at homofil kjærlighet er et valg tatt av to voksne mennesker som faktisk er glad i hverandre. Vi må slutte med å gjøre oss til doms over hvordan VI mener at de skal leve livet sitt. Det er jo det samme som å si at du skal gå i blå klær for det liker JEG. Du skal ikke like fisk men kjøtt, for det liker jeg.
Tenker også på boken “Bedre død en homofil” og lurer på om vi snakker om oppegående mennesker som lever i 2009 og ikke i steinaldertiden. Dette er et mørkesamfunn på sitt svarteste.
Statskirken har alltid behandlet homofile urett. Det er mye vondt som har skjedd i regi av religionen. Jeg mener at hadde vi ikke hatt religion, så hadde vi spart oss for mye smerte opp igjennom tidene.
Kristendommen her i Norge har gjort mye urett og har fått med seg mange på lag mot de homofile. De skal frelse dem, gjøre dem friske etc. Det er jo som å prøve å omvende en heterofil til homofil. Kanskje de skulle prøve det en gang, og så se hvordan det går?
Nei la de homofile være homofile La dem få adoptere på lik linje med andre. Det er mye omsorg og kjærlighet der ute. Kjærlighet som mange ensomme barn kunne trenge. Vi må slutte å stigmatisere og putte alle i samme bås. Vi er tross alt bare mennesker og det er da bedre at vi elsker enn sloss.
