Like barn leker bedre.

Det sies om guttene at når pikken står, så forsvinner vettet og det samme kan sies om oss kvinner når vi blir forelsket.  Dette gjelder spesielt når den vi forelsker oss i er litt eksotisk samt fra en annen kultur. Dette er som en magnet på noen av oss kvinner fra dette kalde nord. Det vi ikke tenker på er konsekvensen ved ekteskap, barnefødsler og til sist hvis forholdet da ikke skulle vare.

Anne Cecilie Hopstock er ikke den første kvinnen som har opplevd det store traume det er å bli frarøvet sine barn. Det å først bli med mannen til hans hjemland hvor mannen er sjef og kvinnen i range kommer etter hunden. Blir det således trøbbel i paradiset, og hun vil hjem, da er barna mannens eiendom, så kom ikke å si noe annet. Da er hele mannens slekt, samt alle venner på hans parti og enten så blir du værende eller reiser hjem UTEN barna.

Hva er foreldrerett i disse landene? Er det noe som heter dette? Har de lover de ikke følger selv, eller er lovene til mannens fordel?

Man bør tenke seg om når man går inn i alle forhold, men spesielt når den andre parten har en helt annen kultur og bakgrunn enn deg selv.

Jeg føler med Anne Cecilie Hopstock og syntes hennes historie var tøff å lese. Jeg håper hun og barna får det bra, og at de slipper å flykte mer.

Skal det lønne seg å få til noe?

Hagen får på pukkelen fra de fleste da han, av skattemessige årsaker, velger å ”flagge” ut til Sveits.

Grovt sett finnes det to typer mennesker her i verden, aktører og tilskuere.

Lønner det seg å være en av aktørene?  Nei, her i Norge lønner det seg dessverre å være tilskueren, det å sitte på baken hele dagen. En slik tilværelse er ikke direkte lukrativ, men du klarer deg greit og kan få til en sydentur eller to i året. Forskjellen i utbetaling mellom de som jobber, for eksempel i det offentlige, og trygdede er ofte svært liten. Alt for liten, slik jeg ser det – noe som gjør det for lite lønnsomt å jobbe kontra å fortsette å være trygdet.

Jeg vet og forstår at det er mange som er kronisk syke av ulik grad, og ute av stand til å arbeide, men jeg vet også om flere sunne friske mennesker som orker det de selv syntes er viktig for dem. De er akkurat like arbeidsføre som resten av oss som har jobb, men de har funnet ut at det er greit å utnytte systemet, som faktisk er meget lettlurt. Så lenge avstanden mellom hva du får inn på konto fra trygd og arbeid for mange er svært liten, er det heller ikke noe som motiverer dem til å gjøre en innsats for å skaffe seg jobb.

I dette landet har vi en rekke stadier for mennesker som ikke kan jobbe, så som rehabilitering, attføring og ufør. Av disse er det spesielt en som, i mine øyne, misbrukes mer enn de andre, nemlig ”ung ufør”. Jeg vet personlig om flere tilfeller der unge mennesker som har rotet til livet sitt med narkotika eller annet rusmisbruk, er generelt uinteresserte i å bidra med noe eller er ”lettvintmennesker” har fått denne betegnelsen. Hvilket signal sender det til ungdommen? Hvilke kriterier stilles det generelt til det å være ufør?  Dette spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger og kommet fram at jeg ikke forstår kriteriene helt. Jeg er ikke utdannet til å forstå det heller, heldigvis kanskje, men mitt inntrykk er at det er for lett å bli ufør og å forbli ufør. Samfunnet avskriver raskt de som er blitt uføre og motiverer dem ikke til å endre status og ta seg arbeid, de pasifiseres og pasifiserer seg selv, blir handlingslammede og godt vant. Med få unntak kan de aller fleste av dem bidra med noe, uansett om man har et handikap eller annet som man tror hindrer en i å jobbe, selv om disse ikke kan jobbe fullt.

Når det gjelder å være ivrig og arbeidsom, så straffes man for dette. Signalet fra det offentlige er at ”kom ikke her og tjen penger, du skal ikke ha “mer” en vi andre!” Det skal ikke lønne seg å jobbe, avstanden mellom de som jobber og de som ikke jobber må ikke bli for stor. For noe tull!

I Norge er misunnelsen på mange måter sterkere enn kjønnsdriften, og vi gleder oss sjelden over de som får til noe å virkelig lykkes. Hvis man har vært driftig nok til å starte sin egen bedrift, skapt sin egen eller andres arbeidsplasser vil skatter og avgifter gjøre det såpass vanskelig å lykkes at det nærmest er et under hvis man får det til. . Det er ikke rart noen svært rike mennesker, så som Hagen, flagger ut og AS Norge mister arbeidsplasser.

Mali Steiro Tronsmoen, leder i Sosialistisk Ungdom, synes det er gledelig at Hagen forlater Norge. Hun uttaler følgende:

”Vi tilbyr oss å betale flybilletten ut av landet. Vi synes det helt greit, og klarer oss uten den egoisme og sytekulturen Hagen har bidratt med. Det er ikke han som skaper verdier: det er det arbeidsfolkene i bedriftene som gjør, sier Tronsmoen.”

Denne uttalelsen syntes jeg er så usmakelig og tåpelig på et sånt nivå at det nesten ikke bør kommenteres. At man i det hele tatt kan inneha et verv med så åpenbare mangler på basal samfunnsforståelse er for meg nærmest et under.

I følge Wikipedia har ikke Hagen har alltid vært så formuende som han er i dag. Hagen er utdannet ved Kjøpmannsinstituttet, som i dag er en del av Handelshøyskolen BI. Historien er kort som følger:

RIMI ble startet i 1977 av Stein Erik Hagen under navnet RIMI 500. I begynnelsen hadde hver butikk 500 typer varer. Etter en stund ble det forandret til 800 og navnet skiftet til RIMI 800 etter ytterligere et par år ble varesortimentet utvidet igjen og butikkene fikk navnet RIMI. På begynnelsen av 1990-tallet solgte han ut deler av selskapet, før han solgte seg helt ut i 2004.

Hvis vi ser bort fra Stein Erik Hagen som person, hvordan han snakker, hvem han omgås og hva vi syntes om ham, så har han jobbet hardt og fortjener den gevinst han sitter igjen med. Jeg mener absolutt at man skal betale skatt, men det bør være en begrensning i hvor mye man faktisk betaler. Rike mennesker bør selvfølgelig betale mer enn oss som ikke er det, men det må være et skattetak, slik at det fortsatt lønner seg å jobbe og stå på, skape arbeidsplasser og verdier. Det må lønne seg å gjøre en innsats kontra å sitte på rumpa og ta i mot trygd eller andre offentlige støtteordninger. Noen må stå for verdiskapning i dette landet, alle kan ikke være ansatt i det offentlige. Arbeidet må få en gevinst i forhold til de som velger å sitte på rumpa og være tilskuer.

Til Røkke, Hagen og andre som har skapt noe i dette landet, stå på – vi trenger mennesker som tør å ta en sjanse for å skape noe! Dersom alle blir redusert til mottakere av stønader eller offentlig ansatte, blir det ingen verdiskapning og hele systemet vil kollapse til slutt. Man kan ikke leve av å bare klippe håret på hverandre.

The penis song :)

Trekke på smilebåndet

Norges største metamfetamin-sak.

Østfold politidistrikt har rullet opp et omfattende narkotikanettverk, i det som kan vise seg å være en av Norges største metamfetamin-saker.

Metamfetamin et syntetisk sentralstimulerende narkotikum. Det har mye av de samme virkningene og ligner kjemisk på amfetamin, men er mer potent og virker over en lengre periode.
I likhet med amfetamin kan metamfetamin inntas som tabletter, pulver eller oppløst i væske gjennom munnen, det kan injiseres, røykes eller sniffes.

Det å bruke metamfetamin øker risikoen for hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til død. En vanlig komplikasjon blant metamfetaminbrukere er såkalt “meth mouth”, der misbruket og bivirkninger av misbruket fører til at tennene råtner og blir ødelagte.

Hovedsiktede er et litauisk ektepar på 24 og 33 år bosatt i Mosseregionen.  Dette er kyniske mennesker som kun tenker profitt og ikke de lidelsene dette stoffet vil gi mange mennesker, og da mener jeg ikke bare brukerne. Disse menneskene skulle ha smakt sin egen medisin, ved det å bli avhengige.

Jeg syntes det nå er på tide at vi sender disse tilbake til det landet de kommer fra, så vi konstaterer et eksempel på hva som skjer om det er andre som prøver seg.  Soningsplassen kan kjøpes bilig av litauiske myndigheter, så det er en nærmest vinn/vinn-situasjon for alle. Det skal ikke lønne seg å være skurk, vi må hindre at vi blir frihavn for alle verdens skurker som ønsker stor fortjeneste, lav risiko og behagelige soningsforhold hvis tatt. Slik jeg ser det skal alle, asylsøkere, arbeidsinnvandrere, familiegjenforente, innflyttere og andre som kommer for å bosette seg i Norge bli sendt ut så fort de ikke klarer å leve etter våre lover og regler. Vi har vel mer enn nok med våre egne lovløse, fengslene våre er fylt til randen allerede. Det er jammen på tide at Norge tar et standpunkt om at vi ikke skal ta oss av alle østeuropeere, iranere, afghanere, ”terrorister” og annet pakk. Jeg må si jeg blir så eitrende forbannet og kjenner vreden i meg over dette temaet. Dop er et helvete på jord, det er så fort å falle utpå, men så tungt å finne tilbake – og alle svinepelsene som med egen vinning for øye gjør dette mulig, bør få svi skikkelig.

Nå er det på tide at våre politikere endrer lover og regler for innføring av narkotika. Livsvarig fengsel, og da mener jeg til evig tid, for våre egne og deportering av våre nye landsmenn. Da slipper vi trolig noen saker og løser noe av problemet. Er det ikke marked er det ikke noen grunn til å innføre dette lenger.  Litt for enkelt tenkt? Jeg spør? Noen som har løsningen? Er det synd på¨de som innfører stoff? Hva med de 12 – 15 år gamle  de introduserer, hva med dem?

Hva med våre unge som tester ut dette å blir hekta? Har vi ikke nok å slite med? Jeg bare spør?

Fill the cup

De siste dagene har det vært en del aktivitet her på bloggen, og det er moro å se at så mange er engasjerte i sakene jeg har omtalt

Det er fint at så mange er samfunnsengasjerte og jeg oppfordrer i den anledning folk til å se ut over våre landegrenser og interessere seg litt for hva som skjer i andre deler av verden. Til høyre er det et klikkbart banner som vil lede til en reklamefilm man kan gi karakter på. Ved å gjøre dette vil firmaet bak filmen støtte World Food Programme i deres arbeid med å gi mat til fattige og sultne barn.

Jeg håper dere kan hjelpe meg med å ” fylle opp koppen” så barn i den tredje verden kan få spise seg mette hver dag.

Takk for hjelpen og jeg håper dere blir med videre

Barnevernet, en kidnapper! Nok en Dagrabalder-historie.

Leser i Dagbladet i dag at barnevernet i Sør-Odal kidnappet tre barn. Før jeg i det hele tatt kommenterer denne saken, må jeg ta tak i overskriften. I følge Dagbladet er barna kidnappet, det er noe annet enn at retten har kommet til at barnevernet tok barna fra foreldrene uten å ha tilstrekkelig lovgrunnlag. I følge Store Norske Leksikon er kidnapping dette:

kidnapping, bortføring av mennesker (opprinnelig særlig barn), for å få løsepenger eller krav oppfylt, eller for å skape terror.

I følge Dagbladet har altså barnevernet holdt barna tilbake for å oppnå noe, enten politisk eller økonomisk..?! Dette er tabloidjournalistikk på sitt aller verste og jeg kan bare håpe at denne feilen ble begått av desken eller en overivrig sommervikar og ikke viser hvordan Dagbladet generelt omskriver sannheten og snur virkeligheten dit den måtte passe dem.

Uansett, jeg syntes det er trist at slike historier kommer på trykk – da de skaper et inntrykk av en etat, utelukkende fra den ene siden. Det er hevet over tvil at foreldre i pressede situasjoner, og det å bli fratatt barna sine – rettmessig eller ikke – er åpenbart en slik situasjon, vil si og gjøre hva som helst for å få dem tilbake og fremstå som ofrene i saken. Internett er fullt av barnefordelingssaker og “overgrep” fra det offentlige, der sakspapirer og saksbehandlere presenteres, og ofte slik den tapende part i fordelingssaken ønsker å fremstille dem. Man må alltid lese slike saker med store mengder skepsis.

Av egen erfaring vet jeg at barnevernet gjør fantastisk arbeid, men siden etaten består av mennesker, kan de også gjøre feil. Jeg vet ikke om det er gjort feil i denne saken, men tror og vet at alle inngrep er gjort for å verne barna, ikke foreldrene. Derfor er det trist å lese at Dagbladet i denne saken åpenbart sympatiserer utelukkende med foreldrene, uten vilje eller evne til å også se saken fra den andre siden. Lagmannsretten og senere Høyesterett har konstatert at det å ta barna fra disse foreldrene var i strid med loven, og det viser at systemet korrigerer sine egne feil i noen grad, og frikjenner ikke foreldrene fra omsorgssvikten barnevernet fryktet barna var ofre for.

Det at barna opplyser at de gjerne vil oppholde seg sammen med foreldrene betyr ikke så mye, da historien har vist at barn nærmest alltid, uansett hva de utsettes for, vil søke tilbake til foreldrene. Barn elsker som regel sine foreldre betingelsesløst og finner seg lojalt i det utrolige for å holde familien sammen.

Barnevernet hjelper folk i forskjellige faser i livet. De er ikke bare saker hvor mor eller far har sviktet, men også vi vanlige dødelige kan også få hjelp om vi kommer opp i en vanskelig livssituasjon.  Som aleneforsørger kan du, for eksempel, få hjelp om du må behandles på sykehus. Takler du ikke din vanskelige tenåring, så kan du få hjelp. Får din tenåring rusproblemer, så kan du også få hjelp. Barnevernet eksisterer ikke for å gjøre livet surt for oss, men for å hjelpe – med barnas behov som fokus, ikke foreldrenes.

Har barnevernet tatt et standpunkt i Sør-Odal, så er det en grunn til dette. Hva  Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett mener om at barna kan bli boende hjemme til saken kommer opp, betyr ikke det samme som at foreldrene har “vunnet”. Det er skjelden vinnere i barnevernssaker, dessverre – men foreldrene synes å se på dette som en konkurranse om å få beholde barna, ikke som en alvorlig bekymring fra det offentlige i forhold til deres evne til å behandle barna på en slik måte at de vokser opp som trygge og produktive voksne.

Hva skal vi gjøre med Mulla Krekar?

I dag den 20. juli har den amerikanske tv-kanalen NBC premiere på actiondokumentaren «The Wanted», skriver AP.

Så TV2 nyhetene i kveld og kunne følge med på at både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre uttalte seg i saken vedrørende Mulla Krekar. Jeg ble ikke stort klokere av hva de sa og føler at de bare sender ballen over til hverandre, uten at noen vil ta noe egentlig ansvar for skurken. UD har heller ikke tenkt å endre på noe som helst i forhold til Krekar.

Krekar er antatt leder for terroristgruppen som tidligere het Ansar Al Islam. Gruppen har stått oppført på FNs terrorliste siden 2006, og norske myndigheter har i flere år forsøkt å utvise Krekar fra landet. Høyesterett har avgjort at han utgjør en fare for rikets sikkerhet.

Hva gjør vi nå? Kan vi sende ham tilbake? Vil han bli drept? Kunne noe annet menneske drive hellig krig og så få lov til å oppholde seg i landet? Har han fått for mange muligheter til å vanskeliggjøre sin egen utvisning? Har vi egentlig noe ansvar for hva andre land gjør med sine egne kriminelle, og kan vi heve oss opp på den høye hest å proklamere at “vi vet best”?

USA har sagt at vi mangler ryggrad og det syntes jeg personlig selv at vi gjør. Vi nordmenn mangler “baller” og igjen kommer det prinsippet at vi ikke skal diskriminere noen, nærmest uansett. Her i landet skal man ikke være rasist, diskriminerende eller på annen måte gjøre noe som helst som kan oppfattes som kontroversielt, uavhengig av om det medfører åpenbart gale avgjørelser. Vi har mange eksempler på hårreisende behandling av utenlandske kriminelle, så som flykaprerne som fløy til Gardermoen og fikk bli her, Taliban-torturister som blir gitt lovlig opphold. Norge er, på grunn av sine tafatte politikere og trege byråkrati, blitt en frihavn for alle verdens skurker og pakk.

“Han er ikke farlig”, “Vi har ingen bevis”, “Han vil bli drept i sitt eget land” eller “Han er helt harmløs”.  Dette er en del av uttalelsene som er kommer om Krekar. Mulig det, men vedkommer det egentlig saken? Krekar står igjen og igjen frem og oppfordrer til “Jihad” – hellig krig – mot alle oss vantro, de samme vantro som sørger for at han blir behandlet humant i stedet for at han får slik behandling han fortjener.

Hva gjør vi nå? Vil noe bli gjort? Jeg sender ballen videre..

Ps: Hjelp meg også med å “fill the cup“  til høyre. Det går til et godt formål.  Takk!

Fising gir flatere mage?

Ja som min bedre halvdel vil si til meg; ” da er det håp for deg også jenta mi”.

Jeg er nok et vandrende bevis på at DETTE ikke er stemmer 

Den svenske eksperten budre fått igjen studiepengene sine. Maken til sludder. Her er det snakk om mindre fett og

flere magemuskler. Luft kan nok få magen til å blåse seg opp, men du får ikke flat mage bare av å FISE!

Helt til slutt, her er et bevis på at fising faktisk kan være svært farlig!

Det er nå trist da!

Jeg sitter her og reflekterer litt over livet. Det har vært sommerferie og tankene har vært helt andre steder. Det blir fort litt egotenkning i ferien og en lever litt i en liten boble.

Leser nå nyheten som igjen dreier seg om stakkars Michael Jackson. Venner som uttaler seg, obduksjonsraporter som blir lagt ut offentlig, så hele verden kan få vite om hvilket liv denne mannen egentlig levde.  Man blir kanskje revet med i begynnelsen, men etter hvert så tenker man kanskje; vedgår dette meg? Skal familien kanskje få sørge i fred? Hva med hans barn? De er jo små mennesker som kan lese de også. Jeg tror jeg hadde fått store traumer om jeg skulle lese alt dette om mine foreldre.

Hva er en venn? Er det en som holder tett, eller en som går ut i pressen for å tjene penger? For meg er svaret klart. Jeg syntes nå hele denne saken er litt trist jeg.

En mann som hadde mange år igjen av livet er gått bort med hjelp fra velvillige leger som skriver ut falske resepter. De kaller seg venner, men er de det? Her er det snakk om sterke medisiner som kun hører hjemme på et sykehus, i en opperasjonssal. Jeg forstår ikke hvordan dette kan gå til. Har de ikke et kontrollorgan for dette i USA? Det er jammen på tide at de tar tak i dette for det er ikke første gang dette skjer og sikkert ikke siste heller.

Jeg må avslutte med å si at han var et geni innen musikk, men hadde et rufsete rykte. Pedofil eller ikke, han var en far, en musiker, så “rest in peace Michael”.

Ps: Hjelp meg også med å “fill the cup“  til høyre. Det går til et godt formål.  Takk!

Eldre sjåfører, en stor fare!

Ja da har det skjedd igjen. En eldre sjåfør har skapt død og fordervelse og dette er ikke uvanlig.

I fjor sommer kom vi hjem fra en bedre ferie i Sør-Europa. Det var en sen kveld og det hadde begynt å bli mørkt. Vi ble liggende bak en bil, der vi trodde føreren var drita full. Bilen beveget seg over alle feltene og det var bare flaks at det ikke endte med front mot frontkollisjon.

Min bedre halvdel fikk ringt til det lokale politiet som fikk stoppet den “fulle” sjåføren. Etter en lengre samtale mellom sjåfør og politi, kom politiet over til oss med beskjeden om at sjåføren var ikke full, men “bare gammel”. Hmmmmm, dette skulle jo berolige oss, men vi må si vi stusset over konklusjonen. En gammel halvblind mann på veien skulle altså være bedre enn en full en. Jeg er nå ikke så sikker på at dette stemmer.

Det er på tide at man ser på det å ha førerkort som en menneskerett. Å kunne føre bil er et ansvar som det ikke må tas lett på, og skulle det være slik at man ikke lenger kan ha dette på grunn av alder, manglende syn, manglende førlighet, rusmisbruk eller annet – så får man klare seg uten. Det må bli slutt på at familieleger som har kjent vedkommende som trenger fornyelse hele livet re-godkjenner dem over telefonen for enda et år, og alle bør (over en viss alder) periodisk kjøre opp på nytt hos andre myndigheter enn legestanden. Tross alt er det viktigere å verne øvrige trafikanter enn å sikre at alle har førerkort for alltid.

Jeg ser at for mange eldre kan dette medføre problemer med å komme seg rundt, men av mange onder er dette det minste.

Ps: Hjelp meg også med å “fill the cup“  til høyre. Det går til et godt formål.  Takk!