Den hele eller halve sannheten?

Advokat Morten Furuholmen og mor til Joshua French, Kari Hilde French.

Nye ”sannheter” i Kongosaken skal nå ha kommet frem. Moland og French har forklart til Advokat Furuholmen at de har forsøkt å etablere et sikkerhetsselskap i Kampala, som da har hatt ulike sikkerhetstilbud, deriblant også beskyttelse av grupper og personer som ønsker å bevege seg på kongolesisk territorium. Det var på tide at det kom fram noe nytt i denne saken.

Moland og French har tidligere påstått at de kun var på ferie i Kongo.

Det har vært mye omtale rundt denne saken, og som jeg har uttalt tidligere, så er jeg ikke i tvil om at de rette er blitt tatt. Jeg tror fortsatt ikke at dette var et overlagt drap, men et drap som ble blitt begått under noe spesielle omstendigheter og dermed bedre kan karakteriseres som et uaktsomt drap.

Jeg syntes personlig at videoen som viser Moland og French som trener soldater til oppdrag ikke viser tøffere behandling en hva våre egne unge menn kan oppleve i førstegangstjenesten. Forskjellen er kanskje at de ikke har klær, da jeg antar at Forsvaret har regler som forbyr dette og siden det rent ut kan være svært uheldig i vårt noe mer arktiske klima. Selv i det norske forsvaret blir det ropt og skreket, samtidig som vokabularet er alt annet en pent – så resten er nok ikke ulikt filmen fra Kongo. Det er snakk om å psyke guttene ned for så å bygge dem opp igjen, slik at de skal kunne takle det å være i kamp/krig. De blir menn og menn må de være hvis man skal kunne overleve som innleid soldat i Kongo og Ugandas skoger og stepper. Der hjelper det ikke å stryke hverandre med håret og å kjenne på følelsene til hverandre.

En annen sak er hva norske menn skal ned dit å gjøre uten at det blir klarert med myndighetene? Dette hører nok til den delen av historien vi ikke er blitt fortalt – ennå, forhåpentligvis.

Jeg ønsker igjen å påpeke, for ikke å bli “hengt” at jeg mener at de dømte nok er skyldig i uaktsomt drap og opptreden på kanten av systemet. Nå må de betale for at de ønsket å være “Rambo” og for alt som gikk galt. Men det å dømme noen til døden, samt kreve erstatning av både de dømte og Norge er rene galskapen og ren spekulasjon.

Morten Furuholmen mener at begge de dømte er uskyldig, så det blir spennende å følge saken for å se hva utfallet tilslutt blir.

Kan hende kommer sannheten frem en gang, om så bare med et lite skritt om gangen.

I lengden kommer man lengst med sannheten, uansett hvor ubehagelig den kan være noen ganger. De to kommer i dag med enda ett drypp av sannhet, og trolig hadde de kommet lenger med å være sannferdige fra begynnelsen.