Fjær eller høns i Kongo

I et brev – som skal være hentet fra Tjostolv Molands PC, tilbys trening av soldater for opprørsgeneral Laurent Nkunda . Dette er siste nytt fra Kongo-saken. VG forteller videre at Laurent Nkunda for tiden sitter i husarrest i Rwanda – men så sent som i fjor høst utgjorde opprørsgeneralens hær en alvorlig trussel mot president Joseph Kabila i nabolandet Kongo.

Det er lederen for den ugandiske etterforskningen mot Moland og French – sjef for militæretterretningen brigader James Mugira, som har gitt brevet til VG.
Dette brevet som skal viser at de to fengslede nordmennene hadde en intensjon om å opprette kontakt med Nkunda og om mulig, inngå i hans styrker. Soldater mot betaling, altså – klassiske leiesoldater.

I ukene etter selve dommen – har norske medier fortalt den ene sjokkerende historien etter den andre om de tiltalte.

VG har ikke fått tilgang til originalfilen på PC-en. De har kun fått overlevert utskriften av brevet. Derfor kan VG ikke vurdere ektheten utover at brevet er en del av de offisielle beslagene mot Moland og French.

Det er heller ingen som med sikkerhet kan si om dette brevet noen gang ble sendt eller om det bare er et rent utkast. I følge advokat Furuholmen på TV2-nyhetene i kveld, er det selvfølgelig lite trolig, nærmest utenkelig, at dette brevet har materialisert seg noe annet sted enn på Molands PC. Det er godt mulig, men hvorfor skrive det i det hele tatt? Dersom man ”leker med tanken” om å la seg verve til terroristvirksomhet/opprørssoldat/leiesoldat – viser vel det faktum at man skriver et brev til en navngitt person som rekrutterer slike, at man i hvert fall er rimelig seriøs?

Det blir også stilt spørsmål om ektheten på brevet eller om dette kan være en ren forfalskning – og svaret som da blir gitt er at brevet ble skrevet ut fra Molands PC som ble beslaglagt da de undersøkte SIG-kontoret i Uganda. Bevisene i denne saken har hatt litt ”hipp som happ”-status, og det samme vil da altså også gjelde dette brevet. Hittil har mye av det som har sivet ut hatt reell verdi, så som gutteturen som ble til et oppdrag i Kongo, krigsspillplanene som viste seg å være rekruttering til sikkerhetsstyrker osv. Moland og French hadde muligens noe sympati hos meg og andre i innledningen av denne saken, men etter hvert fremstår de som ekstremt kyniske og manipulerende, med en rekke av, sikkert velmenende, men lettlurte støttespillere. Også pressen har latt seg dupere i denne saken, og i ukevis var det utelukkende rettsforhandlingene og disses komiske merkverdigheter som preget oppslagene her hjemme. Mannen som var død var glemt, prinsipper om kildekritikk og bakgrunnssjekking av historien var glemt – bare French og Molands versjon fikk spalteplass. Således må man berømme VG og andre for at de har gravd videre og trolig nærmer seg sannheten om disse ”eventyrerne”.

Moland og French ønsker ikke selv å kommentere brevet, men henviser til sin norske advokat.

Spekulasjonene er store i denne saken og en fjær blir fort til ville høns. Det hjelper ikke heller at det sitter to unge menn med hendene godt foran munnen i redsel for at ti virvelvinder skal fare ut og avsløre dem. Det er faktisk mulig at dette er historien om ti ville høns som ble forsøkt bortforklart som en fjær, men at vinden nå har tatt tak og virvler opp det ene grumset etter det andre. Uansett, underholdningsverdien har vært stor hittil, og kan bli større fremover, så jeg gjør en eller annen svensk kjendis sine ord til mine, og sier:

”Häng med!”