Sitter her med en ubehagelig smak i munnen og tårer i øynene etter å ha sett programmet om Martine-saken. Hvordan går det an å gå fri etter å ha begått et mord i 2008/09? Vi lever da ikke i steinalderen – eller gjør vi det? Vi klarer stort sett på alle andre måter å samarbeide om lover og regler - klimakvoter og nødhjelp - men det å faktisk utlever en av sine egne som har begått en kriminell handling - burde da ikke være et problem? Kanskje det å være mer åpne kan få oss til å samarbeide mer på tvers av tro og religion. Det å se forskjell på rett og galt - løgn og sannhet. Dette kunne hjulpet slik av skille mellom den muslimske og den vestlige verden ville blitt mindre. I denne saken vises det så tydelig at Farouks far er total ”balleløs”. Det er helt uforståelig at han som foretningsmann ikke vet forskjell på rett og galt. Er det en person man ønsker å diskutere buisnes med? Dette er ikke god reklame. Her må han se bort fra at det er hans egen sønn som er den kriminelle og gå foran med et godt eksempel og faktisk overlevere sin egen sønn til det Britiske politi. Det er faktisk det eneste rette å gjøre. Tenk hvis det hadde vært han som satt i den andre enden- da hadde det nok vært andre toner.
Denne saken viser at det snart må bli en felles lov på tvers av alle grenser som trår i kraft når man frarøver et annet menneske livet. Jeg tar av meg hatten for Martines familie og venner, som har vært så åpne og delt av seg i denne saken. Jeg er sikker på at rettferdigheten vil seire og Martine vil kunne hvile i fred og familien komme seg videre.
Norske jenter er idioter. Ho fikk som “fortjent”. Hold dere unna utlendinger, ja gutter da vettu.
Comment av Ida — oktober 14, 2009 @ 10:35 pm |
Ok : ) Det er like dumt som å si at bruker du mini-skjørt, så er du selv skyldig hvis du blir voldtatt. Dette var ikke jentas feil – og man må få ha venner fra forskjellige samfunnslag og reiligioner uten å bli drept. : ) Huff
Comment av solami — oktober 14, 2009 @ 10:43 pm |
Veldig skuffet over at Støre viser seg som en så overfladisk person. Hadde trodd bedre om ham. Han virker jo så sjarmerende og snakker alltid med overbevisning. Vi får håpe at andre f.eks Stoltenberg tar kontakt med generalkonsulen i Jemen, for Støre vil visst ikke foreta seg noe i den retningen. (Han leser sitt reglement som en viss mann leser Bibelen.)
Enkelte kommentarer (ovenfor) må vi bare overse, for mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.
Comment av Minnie — oktober 14, 2009 @ 10:54 pm |
Jemen lever i middelalderen; de har et rettssystem fra 1400-tallet. Systemer med kvinneforakt som basis, om ikke oppmuntrer, så muliggjør at man samvittighetsløst og lekende lett kan ta livet av andre, les:kvinner, så flykte til hjemlandet som juridisk beskytter en, og leve herrens glade dager.
Slik er den juridiske virkeligheten som skaper vanntette skott mellom anstendige menneskers omtanke og empati for andre og dem som utnytter et system for å begå kriminelle handlinger. Selvsagt vet Farouk (som pussig nok betyr “den som kan skille mellom rett og galt”) forskjellen mellom rett og galt (og dersom han ikke vet det, hvem, har ansvaret?), men han er antakelig psykopat (mangler empati og samvittighet og evne til å sette seg inn i andre menneskers sted) og utnytter tilfulle Jemens juridisk tilbakestående system som åpner for nettopp slike groteske tragedier som dette.
Ingenting vil bli gjort, før disse vanntette skott er revet ned, dvs. at man når en felles forståelse av menneskeverd osv. Flere av midtøstens stater opererer med et menneskesyn som ekskluderer dem som er annerledes, dvs. kvinner, homofile, vantro osv. og så lenge dette er gjeldende samfunnsorden, blir den sosiale samvittighet og empati deretter.
All den tid mennesker fra ulike kulturer lever i ulike kulturer, vil ingen felles oppfatning være mulig, det vil ikke finnes noen mulighet for å bygge bro over forskjellene. Man vil aldri komme til enighet om hva “sannhet” er, “rett og galt” osv.
For europeere er “sannhet” påstander som refererer til et bakenforliggende saksforhold, dvs. påstander om en verden som kan testes. Dette er en vitenskapelig tenkemåte midtøsten og andre tilbakestående kulturer og samfunn fullstendig fremmed hvor alt mer handler om stammen, familien og æren. I slike samfunn spiller ingen rolle hva som faktisk er sant eller ikke, hva som er galt eller ikke. Det viktige er den gjennompolitiserte religiøsifiseringen av menneskelivet. Hvorfor i all verden skulle muslimer, som betrakter alle ikke-muslimer som “vantro hunder”, nære den minste interesse av å gi slipp på sin psykose? Hva i all verden skulle motivere dem til å erkjenne at de tar revnende feil i sin virkelighetsoppfatning og at det er vi som har en mer korrekt oppfatning? Ingen verdens ting!
Noen som har forslag til å overvinne dette?
Mvh
Platonix
Comment av Platonix — oktober 14, 2009 @ 11:45 pm |
Interessant å lese hva du skriver, men tror du ikke vi en dag kan klare å kommunisere på tvers av kultur og trosretning? Jeg velger å leve i håpet.
Comment av solami — oktober 15, 2009 @ 4:53 pm |
Farok er en stygg araber. Hent svinet med komandosoldater.
Comment av oliver — oktober 15, 2009 @ 2:30 pm |
Jeg tror ikke det er den rette måten å gå frem på.
Comment av solami — oktober 15, 2009 @ 4:55 pm |
RE: Solami:
Joda, det finnes en eneste mulig for å kommunisere på tvers av kulturer, religiøse og politiske oppfatninger og interesser, og den heter “sosialontologi”, som innebærer at man ser og aksepterer at alle mennesker er mennesker på identisk vis uavhengig av etnisitet, legning, kjønn, moralske, politiske og religiøse overbevisninger. Det handler kort og godt å se at menneskenes felles grunn er vår essens uavhengig av ovennevnte. Slik situasjonen er idag, spesielt i muslimske land, oppfattes de som er annerledes som ekskludert, og dette gjelder kvinner, vantro og homofile, selvom de er like meget mennesker som de “troende hunder”, for å tale muslimers eget språk.
Det er bare ett problem, men som til gjengjeld synes uoverkommelig: hvordan får man folk til å akseptere andre som likeverdige kun gjennom en tanke om en slags abstrakt essens eller vesen fremfor konkrete empiriske kjennetegn som sosial status, etnisitet, utseendet, nasjonalitet osv.? Et annet problem idag er at forestillinger som multikulturalisme og relativisme utfordrer forestillingen om en universell fornuft eller rasjonalitet; idag politiseres det offentlige rom i en slik grad at ingen lenger synes å tro at det finnes påstander som verden som er sanne uavhengig av hvor man står, dvs. alt gjøres til politikk og interessebasert ideologi. Descartes antok at alle mennesker hadde fornuft, men neimen om vi er overbeviste om dette. Kan tenkes at alle har en mulighet for fonuft og rasjonalitet, men om denne skal blomstre til vårt felles beste, er vi nødt til å forvalte og pleie muligheten korrekt, dvs. uten indoktrinering av spesielle trosretninger, oppfatninger eller læresetninger.
Dette er det eneste virkelige reelle spørsmålet som må stilles. Alt annet er underordnet, men våre politikere synes plaget av lite utviklede teoretisk-abstrakte evner og synes derfor ute av stand til å gripe dette problemet.
Mvh
Platonix
Comment av Platonix — oktober 15, 2009 @ 9:58 pm |