Hva skjedde egentlig i Kongo

Den såkalte Kongo-saken har opptatt medier, publikum, jurister og andre forståsegpåere det siste halve året. Det har stadig kommet nye teorier, nye opplysninger, nye forklaringer – men slik jeg ser det – er vi fortsatt ikke i mål i forhold til hva som egentlig skjedde. I disse dager er det ankebehandling av saken der de to nordmennene Moland og French ble dømt til døden flere ganger, og Molands psykiske helse som har vært i fokus. Som i alle saker, og spesielt i saker der nordmenn er innblandet, har det kommet til dels motstridende opplysninger. De har gjort det, de har erkjent, de er uskyldige, rettsystemet i Kongo er verdig en bananrepublikk, de er utsatt for et justismord, de er mordere, Moland simulerer, Moland er alvorlig psykisk syk osv, listen over påstander kunne nærmest fortsatt i det uendelige.

Vi avislesere i Norge er nærmest like kloke, og vår oppfatning av skyld eller uskyld er ofte basert på til dels dårlig journalistikk fra de utsendte medarbeiderne fra ulike papir-, nett og etermedier. Noen synes å tro at de er uskyldige i egenskap av å være norske, og at afrikanerne nærmest som ryggmarksrefleks lyver om alt for å skaffe seg penger, men andre igjen har vært raske til å hevde at disse hvite mennene hever seg over de sorte innbyggerne og behandler disse som mindreverdige og mindre verdt. Jeg har ikke anelse om hva som egentlig er riktig i denne saken, men har en mening, slik de aller fleste i Norge. Min vurdering er også skapt av mediene, da jeg ikke har innsideinformasjon fra saken, og sikkert også styrt av følelser og antagelser. Jeg har gjennom nesten hele denne tiden hatt meninger som har svingt i takt med allmennoppfatningen, som igjen er styrt av mediene, og har sikkert flere ganger blitt oppfattet som både fordømmende og naiv, konkluderende og usikker. Jeg har gått gjennom noe av det jeg har skrevet i denne saken, og skal forsøke å gi et lite overblikk over saken sett fra mitt ståsted. Dette er ingen absolutt oversikt, ei heller en fullstendig gjennomgang – heller et lite tilbakeblikk over noen av de hendelsene som jeg har lagt vekt på i min vurdering av hendelsene i Kongo for måneder tilbake. Din oppfatning vil sikkert være annerledes, og sikkert like riktig og sann for deg som min vurdering er for meg.

 Med bare ryggsekk skal Tjostolv Moland (28) og kameraten Joshua French (27) ha flyktet inn i jungelen mens kulene suste rundt hodene på dem. I eller ved leiebilen lå sjåføren igjen død, angivelig skutt og drept av ranere eller opprørere som overfalt dem da de var på vei til militært overlevelseskurs i den kongolesiske villmarken. Ifølge journalister i FN-styrkens Radio Okapi har en hjelpemann til sjåføren fortalt til politiet at det var en av nordmennene som skjøt sjåføren Abedi Kasongo. Dette var det første vi fikk høre i denne saken, som har utviklet seg på verst tenkelig måte. Moland har blitt psykisk syk og de tiltalte har fått dødsstraff. Hva skjedde egentlig i Kongo og hvem prater sant?

Tjostolv og kameraten var i ferd med å danne sitt eget private sikkerhetsselskap i Uganda. Navnet på det nye selskapet skulle være «The Directors Special Uganda».

Vi har fått så mange motstridene forklaringer og teorier. Her har det blitt nevnt både ren avretting av sjåføren, samt at dette var selvforsvar. De hadde begge to militær bakgrunner og viste hva det var å være ute i jungelen over lengre tid.  Joshua French har tjenestegjort i Forsvaret, og gikk ut i 2007. Tjostolv Moland har selv bakgrunn fra Garden og Telemark Bataljon. De har i tillegg jobbet som sikkerhetsvakt i en rekke sammenhenger.

De hadde begge vært i område tidligere, men språk var derimot et større problem, så de ansatte en sjåfør som også kunne være tolk. Hva som så skjedde med sjåføren, samt de vitnene som satt på er heller lite forklart. Det er her det glipper. Hvorfor ansette en sjåfør og tolk for så å drepe ham med et eller flere skudd? Var det selvforsvar og hvilken rolle spiller de to vitnene? Har de noe med drapet å gjøre? Kan dette ha vært et forsøk på ran av de tiltalte?

I denne saken forteller de to siktede en ting mens vitnene og bevisene forteller noe annet. Moren til French har tidligere uttalt at “De såkalte bevisene er ingen beviser. De er indisier. Funn gjort i Uganda betyr ikke noe i Kongo. I Kongo har Joshua og Moland blitt sett på som drapsmenn fra dag én, sier hun.”

De to vitnene i bilen har forandret historien opptil flere ganger.  Fremstår de da som troverdige? French har tidligere forklart at han har har blitt torturert under de første avhørene. Han ble slått og sparket mens hendene var bundet sammen. Skal vi tørre å stole på ham at dette stemmer?

Det ser ut som om penger er det som er det sentrale i saken.  Ønske er at guttene får dødsstraff og vitnene får en ”oppreisning” for tort og svie – eller som de uttaler det, en traumatisk opplevelse. Sjåføren er glemt og raks profitt er det som nå er det viktigste og sentrale i saken. I et fattig land som Kongo er veien til rikdom lang. Vitnenes uttalelse blir da noe svekket, da det er penger som er gevinsten av deres uttalelse.  Penger har alltid og vil alltid være drivkraften.