Leser på VG- nett at dommen i Kongosaken trolig er blitt utsatt til tirsdag. Det innrømmes nå også at  det er blitt begått feil i denne saken.

- Her er det gjort mange feil. Når man setter noen i varetekt, er det regler som må følges, og reglene ble ikke fulgt, sier Anieng

Jeg tror ikke det blir dom før tirsdag, skriver Kibambe på SMS til VG-nett.

Hva som er grunnen vites ikke på det nåværende tidspunkt, men Kibambe hevder at French og Moland har hørt rykter om at myndighetene i Kinshasa nå har begynt å blande seg inn i saken.

Dette var kanskje på tide? Hva dette innebærer dersom det stemmer, vites ikke, men resultatet kan neppe bli dårligere enn det har vært fram til dags dato. For Moland og French sitt beste får jeg håper att dette kan føre fram til en rettferdig rettssak og at det blir kompetente personer som vil behandle saken og ikke noen mumbojumbo folk. Dette har vært et sirkus av en annen verden og det er helt ufattelig at de har fått holde på så lenge. Hva vil konsekvensen bli om det faktisk viser seg at de er uskyldige? Jeg sier ikke at dette er korrekt, men det er faktisk en tanke å reflektere over for alle og enhver som setter seg til dommere over en annen. Vi har ikke vært flue på veggen i Kongo

Torsdag offentliggjorde Wikileaks meldinger som ble sendt innenfor en 24-timers periode den 11. september. De 573.000 meldingene stammer fra personsøkere og tekstmeldinger. Den første ble sendt klokken tre natt til 11. september, og den siste klokken tre neste natt, amerikansk tid.

Trenger verden virkelig å lese dette? Dette er ikke underholdning. Det kan være smertefullt for de som gjenkjenner sine, døde eller levende, og det kan faktisk være traumatiserende. Dette kan rippe opp i sår som kanskje har begynt å leges, og det kan være direkte skadelig.

Jeg vet at det er frivillig om man vil lese, men noen ganger kan nysgjerrigheten ta overhånd. Hva med barn og tenåringer? De vet ikke alltid hva som er mest fornuftig for dem. De styres av nysgjerrighet og det som virker spennende. Hva kan dette gjøre med dem?

Jeg forstår i et forskningsøyemed at det kan være lærerikt, for å forstå hvordan vi mennesker oppfører oss i en krisesituasjon. Det være seg både sjokk og benektelse, men vi vanlige dødelige har best av å la dette ligge. Dette er ikke en actionfilm, men ekte mennesker i en krisesituasjon, en situasjon som mange ikke kom leven fra.

La oss heller stå sammen om å jobbe for at dette aldri skal skje igjen, og det viktigste er å ikke glemme.

Dokument 2 er nettopp ferdig og jeg sitter litt målløs. Tjostolv Moland og Joshua French er dømt til døden uten et eneste teknisk bevis. Går det virkelig an? Det såkalte vitnet virket lite troverdig. Det virket nesten konstruert når han fortalte. Det var her tydelig at Kepo ikke snakket sant. Han hadde mer å vinne på dette en gutta. De hadde alt å tape , som French sa, det er ikke enkelt å komme seg ut når det er tre hovedveier. Det blir også nevnt i programmet at dette vitnet er tilknyttet en kriminell bande. Dette må da tas med?

Det er altså hans vitneforklaring, samt bilde av en redaktør fra Drammens tidene, en soft-gun som aldri har vært i Kongo og et annet våpen tilknyttet skaugum som har ført til 9 dødsstraffer totalt, samt erstatningsbeløpene til de forkjellige “skadelidende”.
Her må noen inn med god gammeldags juss og bevisførsel. Dette kan ikke Norge bare sitte og se på. Nå må noe gjøres så disse to får en rettferdig dom.
Det er jo bare mambojambo med bilder og våpen som ikke har noe med sake å gjøre. De sa jo selv at de ikke er som andre og at det må være en plass til dem i livet også.

Noe blir rusmisbrukere og andre drar til Kongo. Vi søker spenning på forskjellige nivåer og det hender noen ganger at det desverre ikke går så bra.

I kveld får vi på Dokument 2 høre den sterke fortellingen til de dømte i Kongo. Vi får høre guttenes versjoner, samt at vi får høre Mathilde Moland fortelle om at hun har ligget våken natt etter natt og planlagt Tjostolv sin begravelse. Hun har sikkert hatt mang en vond natt hvor hun har fablet om detaljer, hva som skal sies og hvilke sanger han likte. Hun har sikkert diskutert med seg selv hvilket bilde som burde være på programmet. Dette er en fryktelig påkjenning for et menneske, samt alt rundt rettsaken som hun har måttet takle. Denne kvinnen må være sterk. Tjostolv skal være glad han har en så sterk kvinne til mor og at hun står der last og brast for ham. Samme hva Tjostolv har gjort, eller ikke gjort, så må jeg ønske henne det aller beste.

Denne saken ble som alt annet vinklet helt feil fra VG sin side. Hørtes ut som han måtte ta Valdresekspressen.

Nyoperert etter hjerteinfarkt måtte Tryggvi Tryggvason (60) ta buss og taxi hjem til Elverum fra Oslo iført morgenkåpe og plastposer på beina. – Var i fin form, mener Ullevål universitetssykehus.

Jeg stiller spørsmål om hvor var familien? Var det ingen som kunne komme med klær til ham. De hadde faktisk tid til det da han ikke ble sendt sporenstreks til Oslo. Hamar/Elverum er da heller  ikke på andre siden av jorden. Han ble også sendt med pasientbussen Helseekspressen. På bussen er det helsepersonell og utstyr om bord. Det er en ambulanse light, ikke vanlig rutebuss. Får her litt følelsen av dette ikke var en helt enkel pasient å tekkes.

Det som var uheldig i denne saken er at det ble brukt plastposer på bena og det at pasienten måtte gå til bussen. Vi er da ganske privilegerte ellers her i landet. Som en annen kvinne skrev ” denne mannen er nå trolig privilegert i å leve 20 år lenger en om han ikke fikk denne operasjonen”.  Dette var heller ikke en åpen hjerteoperasjon, de gikk inn i en blodåre og fjernet blokkeringer i den tette åren. Det er vel noe å ta med seg og faktisk takke at noen kunne “fikse ham” i dette fiks-meg samfunnet. Vi får heller ta til etterretning at plastposer passer dårlig som sko en regnfull vinterdag i november. Vi får håpe mannen ikke får lungebetennelse av episoden

GP-kjendis Jostein Pedersen (50) mener innleggelsen på en privatklinikk i London har reddet livet hans. Han slet med depresjon, som toppet seg med at han ble lagt inn på en klinikk andre uke i oktober.

- Jeg måtte rett og slett kaste stoltheten over bord og søke profesjonell hjelp.

Denne klinikken er et sted hvor mennesker med selvmordstanker kan få hjelp til å komme tilbake til livet. Dette er mennesker som er så langt nede at de mener av verden vil bli et mye bedre sted å være om de ikke eksisterer. Dette er jo tunge tanker å gå rundt og bære på, og hvor får man disse tanke fra. Hvor kommer de fra

Hva er det med livet som gjør oss mennesker så destruktive i tankegangen at vi bare ønsker å dø? Hvorfor får man disse destruktive tankene om døden og hva skal til for å hjelpe? Det heter jo så flott at det er motgang som gjør oss sterk, men stemmer dette? Jeg forstår jo tankegangen bak ordene. ”Har man nådd bunnen, så er det bare en vei og det er opp”. Men hva hvis mann aldri kommer opp, men blir der nede i den mørke avgrunnen? Hva da?

Klinikken Jostein var innlagt på viser at dette er en lidelse som kan ramme hvem som helst. Det har seg den vanlige mannen i gata til kjendiser av alle slag. Klinikken har huset alt.

Jostein forklarer at det begynte med at han trakk seg tilbake, avlyste avtaler og lignende. Han sluttet med å ta telefonen og gjorde seg dermed utilgjengelig for resten av verden.

Han var en av de heldigvis som har en oppmerksom familie som fanget opp signalene som han selv ikke forestod. Dette førte til behandlingen.

Hva med alle de som ikke har familie som er tilstedeværende? Hva med alle de som ikke blir fanget opp?

I dagens samfunn må vi ikke være så redde for å bry oss, men faktisk tørre å spørre. Tørre å spørre om det er noen vi tror sliter med psykiske problemer. Samfunnet er dessverre slik at flere og flere får denne lidelsen. Hvem står da å fanger dem opp om ikke vi, venner, kollegaer og naboer tør å “bry” oss. Jeg bare spør?

Psykiatrien svikter dessverre, så vi må tørre!

Kongosaken fortsetter og det er langt flere teorier enn det er bevis. Det som i alle fall er helt sikker er at det som er normalt for oss her i den vestlige verden, er tegn på spionasje og andre ulumskheter i Kongo.

Å ikke kunne være utstyrt med kart og GPS uten å bli stemplet som spion forteller en del om hvor forskjellig man tenker, der og her. De fleste med fornuften i behold ønsker ikke å bevege seg i ukjent terreng uten enten en GPS eller et kart. Vi lever da ikke i steinalderen? Det må være mulig å bruke de hjelpemidler man har uten å bli straffet for dette. Det kommer tydelig fram i saken at tankemønsteret vårt er helt forskjellige og det er et enormt gap mellom våre verdner. Ut fra sakens kjerne vil det si at de fleste i Norge  og andre vestlige land ville blitt dømt for både terrorvirksomhet, samt spionasje om vi hadde oppholdt oss i Kongo. Dette er skremmende.

Skuddene som falt og drapet på sjåføren er det som må stå i fokus, og det er bare løsningen på dette som bør tillegges vekt og verdi. Penger, terror og spionasjevirksomhet, den være seg reell eller ikke, bør ikke få så mye fokus, verken i retten eller i norske aviser.

- Jeg begynner å bli litt lei av å bli dømt til døden, sier French til VG Nett etter at påstanden var lest opp i retten. Jeg kan godt forstå hans uttalelse. Det går i det samme sporet.  De har gjort seg skyldig i spionasje mot Kongo, drap og drapsforsøk, og av den grunn fortjener dødsstraff. Historien vil ingen ende ta.

Bwamulunda takker også for at Tjostolv har samarbeidet og bekreftet tiltalepunktene om spionasje, konspirasjon, inngåelse av kriminelt forbund, ulovlig våpenimport, drap, forsøk på drap og væpnet ran i denne rettsrunden. Om mann kan ta dette alvorlig får vise seg. Molands” tilståelse” var blant annet et brev som ble lest opp i retten. Han sa også ting som «Jeg trenger ikke svare deg, skyt meg hvis du vil» til dommeren. Brevet ble skrevet i den perioden hvor han var mest psykotisk. Kan dette da brukes i en rettssak?

Tilståelse må da i beste fall stå i hermetegn. Det var jo noe Tjostolv gjorde i psykotisk tilstand. Han var åpenbart syk og skulle aldri ha møtt i retten. Sykdommen har aktor og domstolen greid å utnytte på det groveste, mener French.

French uttaler videre at han la merke til at mens han ikke ble dømt for medvirkning til drap i første instans, ville aktor dømme han for dette nå. Det ble heller ikke tatt med at de skulle dømmes til døden for landeveisrøveri.

French og Moland ønsker å anke dommen i andre rettsinstans videre til Høyesterett i Kinshasa. De mener sjansene for et annet utfall er størst dersom saken flyttes til Kongos hovedstad. Dette holder jeg med i. Det må da finnes noen logiske og fornuftige mennesker i dette landet, som faktisk kan analysere situasjonen, og hva som har skjedd. Ikke bare spille hornmusikk og snakke om dollar.

Dette sirkuset fortsetter og jeg mener at bevisene virker spinklere og spinklere, samt at fantasien til Aktor Blaise Bwamulunda blir større og større. Jeg lurer virkelig på hvor dette skal ende.

I dag ble det klart at kongolesiske myndigheter krever hele 4,5 milliarder kroner fra den norske stat for påstått spionasje fra nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French.

Regjeringsadvokaten Justin Molima fremmet erstatningskravet på 800 millioner amerikanske dollar, omkring 4,5 milliarder norske kroner. Det vil si omtrent tusen kroner per nordmann.

Jeg sitter her og rister på hodet. Hva er dette for galskap og hvor er logikken? Dette er jo så ulogisk at halvparten hadde vært nok. Jonas Gahr Støre har tidligere sagt klart ifra om at dette er ikke en sak mellom staten Norge og Kongo, men det virker som om de ikke vil høre. Norge er ikke part i denne saken og den norske stat kan heller ikke holdes erstatningsansvarlig for handlinger begått av nordmenn i utlandet. Er det fordi de vet at Norge er et rikt land og at det da kan være penger å hente? Da kan man også begynne å spinne tanken videre og lage seg noen teorier. Var dette planlagt hele tiden? Var det meningen at Moland og French skulle bli satt der de er i dag. Har et menneske blitt ofret for penger, lettjente penger. Jeg bare spør? Hvorfor ikke kaste ballen videre!

Norge ble i første rettsinstans pålagt å betale én dollar for hver innbygger i Kongo.

- Dette landet som har blitt utnyttet og lidd så lenge, fortjener mye mer, for disse to sin spionasje, sa regjeringsadvokaten.

Mener de at Moland og French har skylden for alt vondt som har skjedd i Kongo? Eller er det kanskje på tide at styret i landet går litt i seg selv.

- Norge må dømmes sammen med Moland og French, sa bistandsadvokat John Akombo i retten.

Kravene fra de etterlatte beløper seg foreløpig på over 100 millioner norske kroner. Bistandsadvokat Alauwa konkretiserte kravet fra enken til én million dollar i erstatning, og ikke 30.000 USD som hun ble tilkjent i første rettsrunde. Én million dollar tilsvarer 5.643.300 kroner med dagens kurs.

Her ikke saken å dømme de tiltalte, men å “grabbe” til seg så my penger som mulig.

Hva med å regne ut hva mannen ville tjene i løpet av et år og gange det med regnet levetid? Det ville være mer realistisk, samtidig som det ville vise at det faktisk er den avdøde som er savnet og at det ikke bare er penger som står i sentrum. Den døde er forsvunnet i store dollartegn.

- Bistandsadvokaten mener at onkelen til den drepte Amisi Tchomba skal ha 1.000.000 USD i erstatning fremfor 10.000 USD som han fikk i første rettsrunde.

-Kasongos mor krever også 1.000.000 USD.

-Stefars familie krever også fem millioner USD.

-Eieren av bilen krever 30.000 USD i erstatning fra French og Moland.

Dette er en trist sak. Trist for den avdøde, trist for Moland og French, trist for alle de pårørende i saken. Men det som skremmer meg mest er at personen denne saken dreier seg om er gjort om til en stor sekk med penger.

Prostitusjonsmarkedet i Oslo er på full vei tilbake. Likevel vurderer byrådet å stenge Pro-senterets varmestue, kvinnenes viktigste møteplass.

Hvorfor kan vi ikke få prostitusjonen inn i lovlige former? Et bordell hvor kvinnene kan bo og selge sine varer. Hvor menn som ønsker det faktisk kan kjøpe en vare det fortsatt er lov til å selge uten å bli kriminalisert.  Nå ender de opp med store bøter om de skulle bli tatt på fersken. De får den store gleden av å betale inn til fellesskapet, Staten.  Dette er galskap og det er ingen logikk i denne loven. Enten får det være et forbud mot både kjøp og salg – eller la begge deler være lovlig.

Jeg forstår at det er trafficking de vil til livs – men er det realistisk at dette blir borte med et forbud? Går de ikke bare ”under jorden” og hvilken mulighet har de unge jentene og kvinnene da? Ifølge Pro-senteret har minst 307 nye kvinner kommet til Norge i 2009, 111 av dem fra Nigeria.

Går miljøet ”under jorden” vil ikke samfunnet ha noen som helst kontroll og kvinnen vil kunne bli behandlet verre enn dyr.

Helsemessig er det heller ingen gevinst ved loven. Hvis det er hallikvirksomheten de vil til livs, så må de få prostitusjonen inn i lovlige former. Der kan kvinnene få tilsyn av lege, helsesjekk, sykedager og andre sosiale rettigheter.

Dette med omsorgen er noe Pro-senteret har tatt seg av. Dette er den eneste omsorgen som er blitt vist til de som praktiserer verdens eldste yrke.

- Jeg ble gravid. Dette det eneste stedet jeg kunne komme til. Her fikk jeg hjelp, sier Anna (25), som oppgir å komme fra et land i Øst-Europa.

Ifølge Pro-senteret er det umulig å opprettholde varmestue-tilbudet dersom midlene kuttes. Det er en arena for motivasjon, egenomsorg, endring og til å finne alternativer til prostitusjon

Selv sier kvinnene:

- Dette er Oslo. Jentene kommer utenfra. Det er ingen som kan erstatte dette stedet. Ikke alle har et nettverk utenfor. Nettverket er her. Når vi får vite at det kanskje blir nedlagt blir vi veldig redde. Det er ingen som har en oversikt over miljøet slik som Pro-senteret har, sier de.