Farlig,gal eller bare syk

- Flertallet av amerikanerne tror på teoriene om at USAs regjering sto bak terrorangrepene 11. september 2001, sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad til FNs hovedforsamling torsdag.

Det å komme med en slik uttalelse i FNs hovedkvarter er ikke populært og resultatet lot ikke vente på seg. Utsagnene fikk USAs representanter til å reise seg i protest for å forlate salen. Kort tid etter fulgte også delegasjonene fra EU og Storbritannia USAs eksempel.

Hva ønsker Irans president å oppnå med et slikt utsagn? Mener han at vi skal la det synke dypt inn, tenker over det og kanskje vurdere det som en mulighet, eller ønsker han å oppnå at vi tror han er gal eller syk? Det jeg har forstått ved denne uttalelsen er at mannen er farlig og det at han er president i Iran gjør ham ikke mindre farlig.

Istedenfor å representere velviljen som finnes i det iranske folket, har herr Ahmadinajad nok en gang valgt å spre skammelige konspirasjonsteorier og antisemittiske bakvaskelser. Uttalelsene er like feilaktige som de er forutsigbare, var reaksjonen fra Mark Kornblau fra den amerikanske delegasjonen.

Hvorfor la en slik person få tale i FN?  Utenfor FNs hovedkvarter hadde omkring 800 mennesker samlet seg for å protestere mot at Ahmadinejad skulle tale i hovedforsamlingen. Det var mange med Irans bakgrunn.

I en tid hvor det prøves å forhandle om å få Iran til å legge ned sitt atomprogram er flere nye sanksjoner iverksatt fra FN, og en gruppe forhandlingsland håper Iran vil inngå nye samtaler om programmet i løpet av høsten.

Da Ahmadinejad i mai talte i FN under Tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen, gikk en rekke lands delegasjoner under hans tale.

Også under Durban II-konferansen i 2009 kom den iranske presidenten med sitt kontroversielle verdenssyn, og uttalte blant annet at Israel burde utraderes fra jordens overflate. Vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre, som var neste taler, benyttet anledningen til å kritisere presidenten. Svært mange vestlige diplomater valgte også da å forlate salen i protest mot Ahmadinejads uttalelser.

Det gjenstår det bare å se hva som skjer og vi vil fort finne ut om mannen er farlig, syk eller gal!

Tekstmeldinger fra 11. September

Torsdag offentliggjorde Wikileaks meldinger som ble sendt innenfor en 24-timers periode den 11. september. De 573.000 meldingene stammer fra personsøkere og tekstmeldinger. Den første ble sendt klokken tre natt til 11. september, og den siste klokken tre neste natt, amerikansk tid.

Trenger verden virkelig å lese dette? Dette er ikke underholdning. Det kan være smertefullt for de som gjenkjenner sine, døde eller levende, og det kan faktisk være traumatiserende. Dette kan rippe opp i sår som kanskje har begynt å leges, og det kan være direkte skadelig.

Jeg vet at det er frivillig om man vil lese, men noen ganger kan nysgjerrigheten ta overhånd. Hva med barn og tenåringer? De vet ikke alltid hva som er mest fornuftig for dem. De styres av nysgjerrighet og det som virker spennende. Hva kan dette gjøre med dem?

Jeg forstår i et forskningsøyemed at det kan være lærerikt, for å forstå hvordan vi mennesker oppfører oss i en krisesituasjon. Det være seg både sjokk og benektelse, men vi vanlige dødelige har best av å la dette ligge. Dette er ikke en actionfilm, men ekte mennesker i en krisesituasjon, en situasjon som mange ikke kom leven fra.

La oss heller stå sammen om å jobbe for at dette aldri skal skje igjen, og det viktigste er å ikke glemme.

9/11- til ettertanke

Jeg husker det så godt – min egen opplevelse av 9/11- det var som det var i går – og jeg har valgt å aldri glemme.

Arbeidsdagen var nesten slutt. Jeg hadde planer om å gå litt før, så jeg var på vei for å si hadde til mine kolleger. Det ble med planen. Vi hadde alltid tv stående på - for å kunne følge med på børsen, men svitsjet innimellom over på nyheten. Plutselig ropte en kollega at jeg må komme og se - og der på skjermen ser jeg det som kunne vært en actionfilm. Det var helt uvirkelig og vi blir alle stående som saltstøtter - uten hverken å kunne røre oss eller si noe. Vi trodde ikke det vi så. En ulykke? Ett fly har klar å fly inn i world trade! Det går ikke mange minuttene før vi ser det andre flyet som kommer - og vi forstår da alle sammen at dette ikke dreier seg om en ulykke - men om ren skjær ondskap, eller terror.

I tiden etter har vi kunne lese om historier, telefoner og sms, som ble tatt og sendt i timene før alt kollapset. Det er vondt å lese om tanker og følelser som raste igjennom hodene til alle de utsatte  – en ondskap som noen gav sitt liv for. Helt uforståelig for meg.

Det var hjertekjærende å se mennesker lete etter sine kjære – det beste de hadde i livet. En mor, en far, en sønn eller datter. Alle var de like elsket. Svarte, hvite, røde eller gule. De var alle mennesker med tanker og drømmer som de ikke fikk leve ut. Noen fikk aldri oppleve sine barn, eller det å holde sine kjære en siste gang og si ordene “jeg elsker deg”. Dette var mennesker som om morgenen stod opp som deg og meg og trodde at det ble nok en hverdag som alle de andre – men dagen ble en dag de aldri hadde drømt om. Plutselig stod de i en situasjon de aldri trodde de skulle komme opp i. Det å stå ansikt til ansikt med terroren og døden. Ja hva tenkte disse stakkars personene – som enten var isolert i World Trade Center som stod i brann eller i alle de fire flyene som ble kapret? Vi har i ettertid sett filmer om både World trade og det ene flyet, men en film kan ikke få frem hva de egentlig følte.

 8:46:30 (14:46:30 norsk tid) fløy American Airlines flight 11, rett inn i nordsiden av det nordligste hovedtårnet.

 9:03:11 fløy United Airlines flight 175, Boeing 767, inn i sørsiden av det sørligste tårnet med en hastighet på omlag 980 km/t, dette ble sendt direkte på fjernsyn av fjernsynsselskapene som hadde ankommet for å filme nordtårnet. Flyet traff tårnet mellom 78 og 84 etasje hvor en intens brann startet, en av redningsveiene var intakte gjennom treffsonen.

9:37:46 (15:37:46 norsk tid) ble United Airlines flight 77, en Boeing 757, fløyet inn i vestsiden av Pentagon og startet en intens brann. 

9:59:04 kollapset det sørlige tårnet, ca. 55 minutter etter at det ble truffet av flight 175. Hele området ble omgitt av en enorm gråhvit sky av pulverisert gips og betong.

10:03:11 styrtet United Airlines flight 93, en Boeing 757, i en åker i det sørvestlige Pennsylvania, ca. 240 km nordvest for Washington D.C. Flyet styrtet antagelig fordi passasjerene prøvde å ta kontroll over flyet.

10:28:25 raste det nordlige tårnet sammen, ca 1 time og 42 minutter etter at det ble truffet av det første flyet.

 17:20 kollapset bygning 7 i Verdens handelssenter, bygningen ble skadet da hovedtårnene raste sammen og det oppsto også mindre branner i bygningen.

Det ble et enormt vakuum i verden. Luften stod stille og alle satt målløse og stille tilbake. Hadde dette virkelig skjedd, eller var det nok en dårlig film. Nei dette var virkelighet – men virkeligheten var så smertefull at vi ikke klarte å tenke tanken.

Har livet blitt det samme etter 9/11- eller har vi alle begynt å tenke annerledes? Jeg har forstått at livet er så mye skjørere enn vi tror og at det skal ikke mye til før livet aldri blir det samme. Det som har skjedd har satt sine spor hos de fleste. Bildene av mennesker som grunnet varme kaster seg ut av world trade har gått verden rundt. Hvor fortvilet er du når du gjør noe slik. Et håp i havet? Dette må aldri skje igjen – men det skjer allikevel.

 I tillegg til 19 kaprere døde 2973 personer i terrorangrepet, derav alle 246 ombord på flyene, 2602 i tårnene og på bakken i Verdens Handelssenter og 125 i Pentagon. I tillegg er 24 personer fortsatt meldt savnet. Blant de døde er 343 brannkonstabler, 23 politimenn og 37 ansatt ved New Yorks havnevesen. Dette er mennesker som gav sine liv for å hjelpe – en kamp som var umulig å vinne.

Ut fra kaprernes bakgrunn og annen informasjon var det naturlig å anta at islamske ekstremister sto bak angrepene, og terrornettverket Al-Qaida ble utpekt til å være ansvarlige. Nettverkets leder Osama bin Laden gikk tidlig ut og benektet at de hadde hatt noen befatning med angrepene - men innrømmet senere at det var en Al-Qaida aksjon.

Terror er ingen løsning – hva med litt dialog. Jeg tror det ville være så mye bedre for menneskeheten. Vi må passe på så vi ikke utrydde hverandre!

“Du må ikke tåle så inderlig vel,
den urett som ikke rammer deg selv”