ADHD er den viktigste psykiatriske lidelsen i barneårene. Hvorfor har vi så mange tilfeller i Norge? Er det riktig å kalle det en psykiatrisk lidelse? Er det riktig at alle barn skal være like og passe inn i et mønster?
Cirka tre til fem prosent av befolkningen blir diagnostisert med sykdommen. Er dette riktig, eller den letteste utveien for behandlere? De som har ADHD er plaget av impulsivitet, overaktivitet og konsentrasjonsvansker.
Det finnes omtrent ett barn med ADHD i hver skoleklasse i Norge. De fleste av dem er gutter.
Forskerne har ikke klart å finne nøkkelen til ADHD-mysteriet enda, men de er på vei.
Lenge trodde man at problemene med ADHD forsvant etter puberteten. Nå vet man at lidelsen varer hele livet.
Man trodde også at problemene skyldtes en hjerneskade, og kalte lidelsen MBD, «minimal brain dysfunction». Nå vet man at sykdommen er genetisk betinget. Det er typisk at både bestefar, far og sønn lider av sykdommen.
Enkelte av genene (arvestoffene) som disponerer sykdommen er nå lokalisert. Disse genene reduserer effektiviteten til et spesielt signalstoff (dopamin) i hjernen. Derved oppstår det en nevrokjemisk ubalanse. Resultatet blir at hjernens normale signalbehandling blir dårligere, noen som igjen fører til atferdsproblemer.
Personer med ADHD har ikke lavere intelligens enn andre, men får ofte dårligere karakterer på skolen fordi de har problemer med å følge undervisningen
Forbruket av ADHD-medikamenter økte med 10,5 prosent fra 2008 til 2009. Dette viser Kommunikasjonsrådgiver Ståle Tvete Vollan i Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, opplyser at deres beregninger viste at 2,1 prosent av alle unge i alderen 10–19 år fikk ADHD-medisin i 2008. Tilsvarende andel i aldersgruppen 20–49 år var på 0,4 prosent. beregninger, basert på tall fra Reseptregisteret.
Totalt fikk cirka 27.000 personer ADHD-medikamenter i fjor. Regnet i bruk per tusen innbyggere var økningen på ni prosent.
Økningen er omkring dobbelt så stor for kvinner som for menn. Likevel er forbruket nesten dobbelt så stort blant menn som kvinner. I yngre aldersgrupper er andelen av gutter som behandles, nesten tre ganger større enn antallet jenter
Bruken har økt for alle aldersgrupper, med størst økning for begge kjønn samlet i aldersgruppen 20–29 år.
Økningen er stor også for personer i 50-årene, men her er tallene små, med 723 brukere i fjor.
Forskere ved det amerikanske legemiddelverket (FDA) analyserte data fra 49 kliniske studier gjennomført av dem som produserer legemidlene, og de fant bivirkninger som psykose, mani og hallusinasjoner hos noen pasienter som ikke i utgangspunktet hadde spesielle risikofaktorer for slike symptomer
I noen tilfeller hallusinerte barn at ormer, insekter eller slanger kravlet på dem.
I tidsskriftet Pediatrics skriver forskerne at det er viktig at pasienter og leger er klar over disse mulige bivirkningene.
De ADHD-medisinene som finnes på markedet i Norge er Strattera, Ritalin, Concerta og Equasym.
Også norske pasienter på disse legemidlene har opplevd hallusinasjoner, mani og psykose. Blant annet ble en gutt på seks år manisk da han tok Strattera.
Statens legemiddelverks register viser også flere tilfeller av psykose og hallusinasjoner på Concerta og Ritalin.
Setters for mange barn på ADHD-medisin?
Er ikke de mest kreative menneskene litt ”anderledes”? Det viktigste er vel at barnet og de voksne har det godt med seg slv, men settes for mange barn, altfor lett på medisiner? Jeg bare spør?

Statsminister Jens Stoltenberg 
