Høyere lønn for å risikere livet – hva er meningen

 

En norsk ung mann på 22 år er blitt fraktet hjem i kiste fra Afghanistan etter å ha mistet livet i “kongens klær”. Hva er meningen? 

Har selv en sønn på 22 år, som var ferdig med førstegangstjenesten for et drøyt år siden. Han kom ofte hjem på permisjon og kunne da fortelle at befalet reklamerte med høye lønninger og lettjente penger for å reise til Afghanistan. Han fortalt ikke noe om at de kunne komme hjem i kiste, uten kroppsdeler eller med ødelagt psyke. 

Noen vil vel mene at en på 22 er en voksen mann. Ja , jeg kan være enig til et visst nivå, men en person i begynnelsen av tyveårene er også uten ballast og mangler referanser til hvor tøft livet kan være. 

Det argumenteres med at de driver tøff opplæring, sånn de skal kunne sette seg inn i hvor hardt det kan være å være der nede. Hvordan kan man sette seg inn i det på en rolig vidde eller i norges dype skoger? Det skumleste du kan møte der en kanskje en bjørn, og da skal du jammen ha flaks. 

Nei jeg kjenner det vrenger seg i meg og jeg tror selv jeg hadde vært ødelagt som menneske  om min sønn hadde reist ned til Afghanistan og blitt drept. Jeg tror jeg hadde prøvd å prate ham fra å reise, satt meg ned og pratet litt rundt konsekvensene av en slik forlokkende tur – og forhåpentligvis snakket ham fra det. 

Livet er forgjengelig og livet er kjært. Derfor bør man være forsiktig med å rekruttere unge og eventyrlystne unggutter, med manglende evne til å se konsekvensene av sine egne valg og handlinger. Alle som har vært 22 vet hvor udødelig man er i den alderen, samtidig som man vet alt, kan alt og kan håndtere alt. Etter hvert som man blir litt eldre forstår man mer om hvordan verden henger sammen, og kan da gjøre bedre fundamenterte valg. Derfor bør man, synes jeg, forsøke å rekruttere eldre soldater enn de som akkurat er ferdige med førstegangstjenesten, eller sågar under denne, slik at vi slipper fler guttunger i kister med det norske flagget på. 

Ingen skal havne i en kiste i en alder av 22 år grunnet religiøse ekstremister, fundamentalister og andre idioter.

Naturlige årsaker; Jimmy «The Rev» Sullivan ble 28

Det er vist blitt en trend blant kjendiser å levere inn tøflene i ung alder. Det blir dessuten presisert at de dør av naturlige årsaker. Jeg spør da, hva er en naturlig årsak for en 28-årig mann? Dop, anorexia, alkohol, selvdrap, eller en herlig kombinasjon av de forannevnte?

Vi har Adam Goldstein, Brittany Murphy, Michael Jackson, Stephen Gately. Denne listen er ikke utfyllende, det er helt sikkert en hel rekke dødsfall jeg ikke husker i farten.

Det er ikke noe naturlig med at en 28 år gammel mann dør. Det er stort sett en bakenforliggende årsak. En naturlig død er når bestemor dør i søvnen i en alder av 80 år. Hun har levd et langt liv og kroppen er gammel og sliten.

Her er det unge mennesker som har drevet et hardkjør på kroppen i form av dop, alkohol, sulting, overspising og mangel på søvn. Det er ikke noe naturlig.

Dette året kan vi ramse opp i fleng alle de unge kjendisene som faktisk har dødd en naturlig død. Hvor lenge er til vi kan sette Robbie Williams, Amy Winehouse og Lindsay Lohan på denne listen? Det er tragisk, men kan bli en realitet.

Vi har mange liknende tilfeller som Heath Ledger og Anna Nicole Smith, River Phoenix og ikke minst Kurt Cobain – selv om sistnevnte i stor grad bidro selv.  De var alle sammen ødelagt, ødelagt av dop og en selvdestruktiv livsførsel. Kurt Cobain tok sitt eget liv, mens det om de andre har vært uttalt at de døde en naturlig død. En naturlig død ved hjelp av dop? Kan det da kalles naturlig? Hvorfor ikke kalle dem det samme som vi kaller alle de som ikke har så mye penger og som reker nederst i Karl Johan?

Det er i bunn og grunn ikke noen forskjell på dem, annet enn at noen har midler nok til å opprettholde en fasade, i hvert fall for en tid. Semantikk kan være viktig, og på samme måte som at menn som tar livet av kone, barn og seg selv ikke er en familietragedie, er ikke et narkotikarelatert dødsfall noe naturlig. Ikke naturlig i det hele tatt.

Aktiv dødshjelp – igjen

For ti år siden ble Einar Skogen (62) med sin daværende samboer til sykehjemmet hvor hun jobbet. Som sykepleier er skjebnene og lidelsene en hverdagslig kost, men for Einar var dette som å se en skrekkfilm. Etter denne opplevelsen skal det hvert år trekkes 500 kroner fra Einar Skogens konto. Dermed er han sikret hjelp til å dø dersom han skulle ønske det.

KrFs helsepolitiske talsperson, Laila Dåvøy, syntes det er trist at en så stor del av Norges befolkning ønsker å la dødssyke pasienter få hjelp til å avslutte livet. Hvorfor det? Er ikke dette en privatsak, så lenge man er ved sine fulle fem?

Fra vi er 12 år har vi rett til å bli hørt i samlivstvister. Vi har krav på å bli hørt, samt ha egen advokat fra vi er 15 i barnevernssaker og når vi blir 16 har vi rett til å praktisere seksuallivets mysterier. Fra vi er 18 år kan vi stort sett bestemme alt selv, som det å stemme ved stortinngs/komunevalg, drikke øl, gifte oss, signere bindende og juridiske avtaler. Men når det kommer til det å avslutte et liv man ikke mener er et liv verdig, så får man ikke lov til dette grunnet ymse meninger og mange forståsegpåere, om tilregnlighet og det at de eldre vil velge dette da de ikke vil være til belastning. Så lenge man er funksjonsfrisk og oppegående kan man selv velge hvor lenge man vil leve, men når man ikke lenger kan hjelpe seg selv ut av dette livet, er det forbudt.

Jeg har snakket med mange i alle aldre og alle sier det samme, at blir de syke og har mye smerte, så ville de ønske at vi barna/pårørende kunne gi dem en ”pille”. Dette er faktisk noe vi alle er opptatt av. De fleste vil ikke leve et liv hvor de er pleietrengende, lamme, ikke har språk, ikke klarer å holde på verke stort eller lite, og dessuten har sterke smerter. Hvilket liv er dette? Hvilke kvalitet?

Hva med å inngå en juridisk avtale om hva man mener om dette mens man er tilregnelig. Vi skriver testamenter, samlivskontrakter i hytt og gevær. Hvorfor ikke skrive en kontrakt om hvordan man vil avslutte livet om man får slag eller har sterke smerter grunnet kreft. Dette blir en kontrakt man skriver i samråd med advokat, lege eller pårørende som forteller noe om hva man tenker rundt aktiv dødshjelp. ” Blir jeg alvorlig og dødelig syk, noen som vil gjøre at jeg har sterke smerter og ikke har noen form for livskvalitet, men bare ligger mine nærmeste til last, så må jeg få lov til å avslutte mitt liv”. “ Dette er noe jeg, mine pårørende og min lege har snakket grundig igjennom. Dette er mitt siste ønske osv.”

Jeg syntes dette er en privatsak, og at man kan avslutte livet på en verdig måte og ikke måtte kjempe til det siste.

La mennesker få rett til å dø når de mener at tiden er inne og ikke måtte kjempe mot smerter og det norske helsevesen.

Så bortkastet..

- New York, New York. Drømmenes storby. Men alt i New York er ikke slik det ser ut.

Dette skrev Adam Goldstein på sin twitterside bare noen dager før han døde.

Adam Goldstein

Sitter her å ser på et bilde av en vakker mann i sin beste alder, en mann som ble funnet død i sin egen leilighet. Han ble funnet livløs i sengen, og på nattbordet skal politiet ha funnet et tomt pilleglass og en crack-pipe. Dette var trolig ingen naturlig død og man kan stille seg spørsmålet; hvorfor? Hvorfor skjer dette igjen og igjen? Et ungt menneske som har så mye å leve for. Dette er noe som skjer for ofte og hvordan skal man gripe fatt i det?  Det å tro at dette utelukkende er et amerikansk fenomen er bare å lure seg selv.

Det kan ramses opp en rekke kjendiser som ikke har taklet livet i rampelyset og enten har gått på en smell eller tatt sitt eget liv. Hva som er årsaken til dette, er uvisst. Er det selve livet eller det evige forventingspresset? Når det gjelder Adam Goldstein, så hadde nok han en del å slite med, men det var da det virkelig begynte å lysne i form av ny serie han skulle spille i, det virkelig ble mørkt. Dette blir jo foreløpig bare spekulasjoner, da man nå ikke vet om dette var et selvdrap eller ren uflaks. Uansett, død er han og død forblir han.

Jeg må si at jeg syntes synd på ham. Han har slitt med rusproblemer i mange år - noe som i seg selv fører med seg mange problemer i form av psykiske problemer og isolasjon. I et intervju innrømmet 36-åringen at han tidligere hadde forsøkt å ta sitt eget liv. For et år siden overlevde han sammen med Travis Barker, fra gruppen Blink 182, en flyulykke der fire andre mennesker mistet livet. Han har slitt med dette i ettertid og det er kanskje ikke så vanskelig å forstå.

I oktober skulle MTV ha premiere på TV-serien «Gone Too Far», der Goldstein som programleder skulle gripe inn overfor deltakerne på programmet og hjelpe dem til å få bukt med sine rusproblemer. Nå viser det seg altså at det var han selv som hadde behov for å bli hjulpet ut av det samme.

“Det finnes ikke noen bedre måte å huske hvordan det var å være på bunn, når man møter andre mennesker på bunn”, sa Goldstein i et intervju med nyhetsbyrået AP for kort tid siden.

Vi kommer nok til å se mange tilfeller som dette, og det har vært mange slike tidligere også. Vi skal ikke lenger tilbake enn januar 2008 hvor Heath Ledger tok/mistet livet ved uvettig bruk av medisiner/narkotika. Dette blir nok ikke siste tilfellet heller, bare det siste akkurat nå. Noen mennesker er sterke og klarer å stå imot, mens andre er svake sjeler og bukker under – for stoff, for medisiner, for psykiatri eller annet. Noen mennesker er skrøpelige og dette er dessverre noe de ikke blir klar over før de står der med begge bena i gjørma. Da er det viktig å spørre om hjelp.

Når man når bunnen, så er det bare en vei tilbake og det er opp! Alternativet er å forbli der.

Det er alltid håp

Det er nå trist da!

Jeg sitter her og reflekterer litt over livet. Det har vært sommerferie og tankene har vært helt andre steder. Det blir fort litt egotenkning i ferien og en lever litt i en liten boble.

Leser nå nyheten som igjen dreier seg om stakkars Michael Jackson. Venner som uttaler seg, obduksjonsraporter som blir lagt ut offentlig, så hele verden kan få vite om hvilket liv denne mannen egentlig levde.  Man blir kanskje revet med i begynnelsen, men etter hvert så tenker man kanskje; vedgår dette meg? Skal familien kanskje få sørge i fred? Hva med hans barn? De er jo små mennesker som kan lese de også. Jeg tror jeg hadde fått store traumer om jeg skulle lese alt dette om mine foreldre.

Hva er en venn? Er det en som holder tett, eller en som går ut i pressen for å tjene penger? For meg er svaret klart. Jeg syntes nå hele denne saken er litt trist jeg.

En mann som hadde mange år igjen av livet er gått bort med hjelp fra velvillige leger som skriver ut falske resepter. De kaller seg venner, men er de det? Her er det snakk om sterke medisiner som kun hører hjemme på et sykehus, i en opperasjonssal. Jeg forstår ikke hvordan dette kan gå til. Har de ikke et kontrollorgan for dette i USA? Det er jammen på tide at de tar tak i dette for det er ikke første gang dette skjer og sikkert ikke siste heller.

Jeg må avslutte med å si at han var et geni innen musikk, men hadde et rufsete rykte. Pedofil eller ikke, han var en far, en musiker, så “rest in peace Michael”.

Ps: Hjelp meg også med å “fill the cup“  til høyre. Det går til et godt formål.  Takk!