kall meg gjerne naiv

”Tjostolv Moland og Joshua French risikerer bli flyttet til det beryktede Osio-fengselet når det foreligger rettskraftig dom. – Det ser jeg veldig mørkt på, sier Mathilde Moland til VG Nett. ”

Mathilde Moland er som de fleste mødre bekymret for sønnen og vennen og det forstår jeg godt. Alle de som selv har barn kan sikkert forstå frykten hun føler.. Det er også vanskelig som mor å se sønnen som kaldblodig morder, for henne er han fortsatt den lille ”gutten” hennes.

Jeg sitter her og tenker over at jeg faktisk har fulgt saken siden den var ganske fersk, og hvor skeptisk jeg var i den første bloggen om guttene. ”Restaurantversjon fra Kongo” var tittelen og jeg var meget skeptisk til guttenes uskyld. I løpet av månedene som har gått har jeg stilt meg mange spørsmål. Hvorfor drepe egen sjåfør? Var de ute etter penger? Galskap?  Why?

Etter å ha sittet litt på sidelinjen og fulgt den første rettsaken, intervju med guttene og til slutt den første dommen, så har jeg tenkt for meg selv, ”jeg velger å ikke dømme”. Jeg ønsker å være åpen for eventuelle alternativer, for det ser ut som det er mange sider i denne saken, og hvem er det som snakket sant eller lyver?

Bilde av Tjostolv var et rent ”selvmord” i denne saken. Alle ble da sikre på at mannen var gal og at han drepte sjåføren. Etter å ha fulgt forklaringen, lest intervjuer, og sett hvordan guttene har slitt i fengsle, så kommer det nye spørsmål, hvorfor ta bilde om de har gjort det? Stemmer det kanskje at dette var en psykisk reaksjon av hendelsen? Vi har jo alle sett hvor syk Moland var og ble av Malariamedisin – kanskje bilde og smilet er en psykisk reaksjon etter en traumatisk opplevelse, men det var et rent selvmord i form av bevis!

Det jeg tenker rundt denne saken er mangt – og mange mener de er skyldige, fortjener straffen og syntes de skal råtne i fengsel. Jeg stiller da spørsmålet: mener dere virkelig at vi skal la dem dø, dø i Kongolesisk fengsel. Det er da mange mennesker som burde fått den skjebnen før dem. De som begår seksuelle overgrep mot barn, banker konene sine sønder og sammen. Nei de får noen få år i kasjotten og så er det pån igjen. Jeg syntes skyldige eller ikke skyldige, gale eller ikke gale, så kan vi ikke mene at vi skal la dem dø i fengslet der nede. Hva vet vi om vitnene vitner falskt, og alle de rare bevisene som er lagt fram.

 Tenk om de faktisk er uskyldige? Det som har vært det avgjørende så langt er bilde  og vitneutsagn til han på lasteplanet. Se bare hvordan de er blitt behandlet under rettsaken, ikke en stol å sitte på. Jeg syntes de burde få en mulighet, en mulighet til å komme hjem og sone. Bli bedre mennesker, kanskje få behandling, om det er det de trenger. Har de gjort den handlingen som mange mener de har gjort, så trenger de behandling, og en mulighet for å leve et liv etter soning.

Når pedofil-diagnose skal kunne gi strafferabatt, så burde disse guttene får en sjanse. Jeg kan ikke annet en å syntes synd på dem – synd på dem for hvordan de en har havnet i  et ”helvete”. Vi kan da ikke kalle det noe annet?

Kongo – lei av å bli dømt til døden

- Jeg begynner å bli litt lei av å bli dømt til døden, sier French til VG Nett etter at påstanden var lest opp i retten. Jeg kan godt forstå hans uttalelse. Det går i det samme sporet.  De har gjort seg skyldig i spionasje mot Kongo, drap og drapsforsøk, og av den grunn fortjener dødsstraff. Historien vil ingen ende ta.

Bwamulunda takker også for at Tjostolv har samarbeidet og bekreftet tiltalepunktene om spionasje, konspirasjon, inngåelse av kriminelt forbund, ulovlig våpenimport, drap, forsøk på drap og væpnet ran i denne rettsrunden. Om mann kan ta dette alvorlig får vise seg. Molands” tilståelse” var blant annet et brev som ble lest opp i retten. Han sa også ting som «Jeg trenger ikke svare deg, skyt meg hvis du vil» til dommeren. Brevet ble skrevet i den perioden hvor han var mest psykotisk. Kan dette da brukes i en rettssak?

Tilståelse må da i beste fall stå i hermetegn. Det var jo noe Tjostolv gjorde i psykotisk tilstand. Han var åpenbart syk og skulle aldri ha møtt i retten. Sykdommen har aktor og domstolen greid å utnytte på det groveste, mener French.

French uttaler videre at han la merke til at mens han ikke ble dømt for medvirkning til drap i første instans, ville aktor dømme han for dette nå. Det ble heller ikke tatt med at de skulle dømmes til døden for landeveisrøveri.

French og Moland ønsker å anke dommen i andre rettsinstans videre til Høyesterett i Kinshasa. De mener sjansene for et annet utfall er størst dersom saken flyttes til Kongos hovedstad. Dette holder jeg med i. Det må da finnes noen logiske og fornuftige mennesker i dette landet, som faktisk kan analysere situasjonen, og hva som har skjedd. Ikke bare spille hornmusikk og snakke om dollar.

Dette sirkuset fortsetter og jeg mener at bevisene virker spinklere og spinklere, samt at fantasien til Aktor Blaise Bwamulunda blir større og større. Jeg lurer virkelig på hvor dette skal ende.

Det var en gang to unge menn

- Det var en gang to eventyrlystne unge menn som reiste til Kongo for å oppleve litt spenning… Det er ihvertfall den offisielle forklaringen, men sannheten er nok mer i denne retning:

- Det var en gang to unge eventyrlystne unge menn som reiste til Kongos dype skoger for å oppleve spenning og kanskje tjene noen raske penger på å leve ut Rambo-drømmene sine.

Ting gikk kanskje ikke helt som de hadde planlagt, og det som først var et eventyr, utviklet seg til å bli det verste mareritt noen kan tenke seg. Etter skuddene som drepte sjåføren - og de ble arrestert – har det vært blitt fremlagt mobilbilder av nordmennene der de både er kledd i militære klær og i sivil. Det har vært uskyldige bilder av gutter som skal på tur og bilder som på mange måter taler for seg selv – som der Moland vasker blodet ut av bilen. Ikke særlig smart å legge kortene så direkte i hendene på militæret, påtalemyndigheten og  retten.

Aktor har fremvist et bilde av det som har blitt omtalt som nordmennenes oppdragsgiver. En uskyldig pressefotograf fra Drammens Tidene med navn Rune Folkedal. Dette skulle være den hardbarkede oppdragsgiveren og den som skulle ha sendt guttene på tur til Kongo, for ikke mindre enn å spionere og destabilisere landet.

Dette blindskuddet ble, i følge Folkedal, tatt i en helt annen og mye mer uskyldig sammenheng. Fremlagt i retten som bevis på undergraving av Den demokratiske republikken Kongo, ble innholdet eskalert til uante høyder.  Rune Folkedal i grønn beret foran et kart over Afrika synes å være bevis nok og blir brukt for alt det er verdt. At dette ikke er mye i våre øyne, synes ikke å ha betydning for den kongolesiske militærdomstolen.

Bilder av guttene fra Forsvaret og i HMK Kongens Garde oppfattes også som bevis for at de var på oppdrag fra den Norske Stat og sågar Kong Harald personlig.

Troverdigheten til den militære domstolen har blitt mindre og mindre – samtidig som undringen bare har blitt større og større. Går det virkelig an å drive en militær rettssak på den måten og ta bevis ut fra løse luften, vektlegge dem åpenbart feilaktig og påstå det ene mer hårreisende enn det andre? Jeg ser som alle andre at de tiltaltes sak er svak og at de muligens burde ha kastet inn håndkledet og erklært seg skyldige i uaktsomt drap –  da hadde de kanskje hatt en sjanse.

Tiltalepunktene om at Joshua French og Tjostolv Moland skal ha begått spionasje, og dannet et «kriminelt forbund» ledet av Moland – er utelukkende basert på beslagene av de norske forsvarsidentifikasjonspapirene, og det faktum at de to hadde våpen, kamera, kart, kompass og GPS. Med unntak av våpen og identifikasjonspapirene fra et avsluttet arbeidsforhold, er trolig dette noe de fleste av oss ville tatt med oss hvis vi skulle ferdes i ukjent lende, og kanskje særlig et sted som ikke nødvendigvis har veiskilt på hvert gatehjørne.

Da gjenstår det bar å se hva morgendagen bringer. Siste kapittel i dette dramaet er nok ikke ferdig ennå og det er tvilsomt om sannheten noen gang kommer skikkelig frem. Det vil nok dukke opp både bøker og filmer om dette – enten fra de tiltaltes egen hånd eller fra andre – så det er nok av underholdning å se fram til.