Jeg slutter aldri å bli overrasket over det norske rettssystemet, dessverre. De norske straffene er latterlig lave og livstid er ikke langt på nær livstid.
Terje Wiik
Leser i VGs nettutgave om Terje Wiik som ikke kom tilbake fra permisjon på fredag.
Terje Wiik ble i 1999 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for giftmord på Inger Lise Bakken i Trondheim. Wiik forgiftet sin nabo og ekskjæreste med tungmetallet thallium ved minst tre tilfeller, noe som førte til et langt og smertefullt sykeleie før hun til slutt døde. Alle vi som fulgte saken den gang var forskrekket over det overlagte og hensynsløse drapet, og syntes det var på sin plass at denne personen skulle tilbringe, om ikke resten av livet, så i hvert fall en god porsjon av det i fengsel. I følge hans advokat, John Christian Elden, er Wiik syk men har tenkt å møte tilbake i fengselet på mandag. Hvorfor kan ikke Elden forklare Wiik at det å være fange i fengsel ikke er det samme som å være arbeidstaker. Man har ikke egenmelding ved sykdom som fange!
Nå gadd han altså ikke å møte i fengselet etter permisjon. Jeg stiller meg da spørsmålet “hva gjorde denne mannen på permisjon ca 9 år etter å ha blitt dømt for giftmord?”. Skal ikke en livstidsdom være en livstidsdom i Norge? Hvilke signaler sender dette til kvinnens pårørende og barn? Nei dette er en skam, og viser igjen hvor avslappet vi som samfunn er til straff, gjennomføringen av den og respekten for vedkommende som uretten ble begått mot. Inger Lise Bakken kommer aldri tilbake, ungene hennes får ikke moren igjen og hva er det som hindrer at Terje Wiik igjen mener seg forurettet nok til at han kan avlive neste kvinne som avviser ham?
Hvilke konsekvenser får dette for Wiik når han melder seg eller blir funnet? Det korte svaret er vel: “ingen”, selv om fengselsmyndighetene og justisministeren vil hevde at det er snakk om “strenge innskrenkninger i frigangsmuligheter og rettigheter”, men dette er jo fordeler han ikke skulle hatt i første omgang og representerer ikke noen tilleggstraff. Det er på tide at rømning og permisjonsbrudd, i den grad disse folkene skal ha permisjon i det hele tatt, får alvorlige konsekvenser.
Jeg har følgende forslag på brudd på ovennevnte opparbeidede rettigheter:
- Unnlate å møte til rett tid etter permisjon: Soning av straffen på nytt fra første dag.
- Rømming fra fengsel, brudd på betingelser for bruk av elektronisk fotlenke: Soning av straffen på nytt fra første dag.
- Brudd på betingelser ved prøveløslatelse: Soning av resterende straff i fengsel.
- Brudd på betingelser ved betinget fengsel: Soning av hele straffen i fengsel.
Således vil det bare lønne seg å utebli den første dagen, alt etterpå medfører ekstrastraff – og jeg kan ikke se annet enn at dette er en forutsigbar og naturlig konsekvens av å bryte pålegget fra samfunnet.
Det er på tide at vanlige, lovlydige borgere får mer vern mot kriminelle i dette landet, og deres valgte vei bør få alvorlige konsekvenser. Jeg har ingen tro på at man blir et bedre menneske av å sitte i fengsel, muligens snarere tvert i mot, men det betyr svært lite for meg. Mange av disse kan ikke reformeres likevel og innesperring er det eneste som kan verne oss mot deres hensynsløse fremferd på bekostning av andre. Livstid bør være livstid, så får vi ta humanistdiskusjonen etterpå. Ved å overlagt drepe et menneske har man vist en total mangel på respekt for liv, og gir ingen rett til å leve sitt eget som man måtte ønske etter en gitt, men dessverre alt for kort, tid.
