Aktiv dødshjelp – igjen

For ti år siden ble Einar Skogen (62) med sin daværende samboer til sykehjemmet hvor hun jobbet. Som sykepleier er skjebnene og lidelsene en hverdagslig kost, men for Einar var dette som å se en skrekkfilm. Etter denne opplevelsen skal det hvert år trekkes 500 kroner fra Einar Skogens konto. Dermed er han sikret hjelp til å dø dersom han skulle ønske det.

KrFs helsepolitiske talsperson, Laila Dåvøy, syntes det er trist at en så stor del av Norges befolkning ønsker å la dødssyke pasienter få hjelp til å avslutte livet. Hvorfor det? Er ikke dette en privatsak, så lenge man er ved sine fulle fem?

Fra vi er 12 år har vi rett til å bli hørt i samlivstvister. Vi har krav på å bli hørt, samt ha egen advokat fra vi er 15 i barnevernssaker og når vi blir 16 har vi rett til å praktisere seksuallivets mysterier. Fra vi er 18 år kan vi stort sett bestemme alt selv, som det å stemme ved stortinngs/komunevalg, drikke øl, gifte oss, signere bindende og juridiske avtaler. Men når det kommer til det å avslutte et liv man ikke mener er et liv verdig, så får man ikke lov til dette grunnet ymse meninger og mange forståsegpåere, om tilregnlighet og det at de eldre vil velge dette da de ikke vil være til belastning. Så lenge man er funksjonsfrisk og oppegående kan man selv velge hvor lenge man vil leve, men når man ikke lenger kan hjelpe seg selv ut av dette livet, er det forbudt.

Jeg har snakket med mange i alle aldre og alle sier det samme, at blir de syke og har mye smerte, så ville de ønske at vi barna/pårørende kunne gi dem en ”pille”. Dette er faktisk noe vi alle er opptatt av. De fleste vil ikke leve et liv hvor de er pleietrengende, lamme, ikke har språk, ikke klarer å holde på verke stort eller lite, og dessuten har sterke smerter. Hvilket liv er dette? Hvilke kvalitet?

Hva med å inngå en juridisk avtale om hva man mener om dette mens man er tilregnelig. Vi skriver testamenter, samlivskontrakter i hytt og gevær. Hvorfor ikke skrive en kontrakt om hvordan man vil avslutte livet om man får slag eller har sterke smerter grunnet kreft. Dette blir en kontrakt man skriver i samråd med advokat, lege eller pårørende som forteller noe om hva man tenker rundt aktiv dødshjelp. ” Blir jeg alvorlig og dødelig syk, noen som vil gjøre at jeg har sterke smerter og ikke har noen form for livskvalitet, men bare ligger mine nærmeste til last, så må jeg få lov til å avslutte mitt liv”. “ Dette er noe jeg, mine pårørende og min lege har snakket grundig igjennom. Dette er mitt siste ønske osv.”

Jeg syntes dette er en privatsak, og at man kan avslutte livet på en verdig måte og ikke måtte kjempe til det siste.

La mennesker få rett til å dø når de mener at tiden er inne og ikke måtte kjempe mot smerter og det norske helsevesen.

HELSE,RUS,PSYKIATRI OG SIKKERHET

Hva skjer med Norge?  Vi tjener penger som gress, men har ikke råd til å ta vare på våre egne. I stedet brukes det uhorvelige summer på å betale halvdårlige ledere, slik at de kan bruke tid på å massere hverandres egoer. I tillegg sender vi massevis av penger ut av landet, men hva med å bruke noen av dem på befolkningen i vårt eget land.Bestemor på gamlehjemmet som ikke har dusjet på 14 dager og blir lagt klokken 16.00 – og da med bleier, siden pleierne ikke har tid til å ta dem med på toalettet. Sønnen til naboen som ikke får hjelp for sine psykiske problemer. Han ødelegger både armer og bein og har truet med å ta livet av seg, men han er IKKE SYK nok.

De ruslidende som ikke får hjelp da Norge har for få plasser og når de først får hjelp, så er det ikke noen kontinuitet i det. Først inn til avrusning i 14 dager, og så er det ikke ledig for videre behandling. Ja så er det inn igjen med hospits og rus og ingen behandling før man er blitt avruset igjen. Hallo sier nå jeg. Her brukes det faktisk noen kroner. Penger som man like godt kunne kastet ut av vinduet, siden det ikke er noen oppfølgning eller tanke bak det hele.

Hva tenker politikerne på? Hva med å samarbeide? Hva med å planlegge.

Planlegge så de har nok bemanning, så bestemor får dusje og kanskje en rødvin på lørdagskvelden. Tross alt hun betaler for dette, og har nesten aldri gjort annet enn betale og investere. Takknemlighet er blitt et fremmedord, dessverre.

Planlegge så folk ikke blir så psykisk syke at de blir en utgiftspost for AS Norge hele sitt liv. Planlegge så det er en viss kontinuitet når det gjelder rusomsorgen. Så folk får hjelp over tid og ikke stykkevis og delt. Planlegge så behandlingen er behandling og ikke oppbevaring.Tenk også på alle de som ikke tør å gå ut etter at det stod i avisen at det er tryggere å gå rundt i New York enn i Oslo by. Hva med å sette inn litt penger til politiet så de igjen kan synes i bybildet og folk kan føle seg trygge. Jeg vil bare si at den regjeringen vi har i dag ikke har vært til mye hjelp, men heller satt oss tilbake. Alle vil mele sin egen kake og snakke høyest. Flytte vetrinærhøyskolen til Ås? Ja det var Åslaugs kommune. Sv, nei hjelp! Det partiet demonstrerer faktisk mot seg selv. Ja da har vi Jens da. Kommet svekket ut? Ja jeg syntes han blir mindre og mindre og kvinnene tar makta. Jeg må bare komme med et budskap! Bruk penger på de trengende her hjemme på berget, for det trengs. Ikke send alt vi har ut av landet eller sylt det ned. Bruk noe på de som har bygd opp vårt land og på svake, så de har en mulighet.