Frivillige organisasjoner raser mot forslaget fra Stoltenberg-utvalget om gratis heroin til tyngre rusmisbrukere.
- Dette er helt meningsløst. Gevinsten ved utdeling av gratis heroin er komfort for samfunnet – ikke verdighet for rusavhengige, sier Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg.
Etter å ha lest artikkelen ser jeg at det er flere som har samme mening som meg i denne saken. Det er ikke fordi vi ikke vil de narkomane godt, men fordi vi ikke ønsker å gi dem opp.
Sitater og kommentarer som “gi de hardest narkomane et pusterom, gi dem heroin”, gjør meg sint. Hva slags kommentar er dette?
Om man er gammel eller ung, vært på kjøre lenge eller bare noen år, så kan vi vel ikke gi dem opp og si at “det er ikke håp, du må være narkoman resten av ditt liv”
Jeg føler at jeg ikke er helt på villspor når andre kommer med uttaleleser som dette:
“- Dette er en avsporing, og et slag for dem som ennå orker å stå oppreist i behandlingskøen, sier Woldsund i en pressemelding.”
”- Budskapet i dette forslaget er at noen mennesker er håpløse, sier generalsekretær Geir Gundersen.”
I en sak som dette vil det alltids være mange følelser som blir satt i sving. Det er mange meninger om samme sak og det er bra! Vi trenger å høre forskjellige meninger og kanskje fra brukere selv. Hva tenker de om dette! Ønsker de heroin? Hva tenker de om at de er ”gitt opp” av samfunnet”? Deg kan vi ikke hjelpe, men vi kan hjelpe deg med daglig heroin, så du slipper å være kriminell og mase etter neste dose!” Hva vil en slik beskjed gjøre med et menneske?
Jeg synes vi bør spørre oss selv om dette virkelig er behandling? Det blir som om du har et hull i en tann og tannlegen legger en Paralgin Forte i hullet. Det døyver smerten for en stund, men hullet er der fortsatt!
Jeg ser på dette forslaget på samme måte. Samfunnet fjerner ”symptomene” for en liten stund, Men hva når dette ikke fungerer lenger? Skal de da øke brukerdosene?
Jeg stemmer for avrusning, behandling, omsorg, fysisk aktivitet og ettervern! Bruke pengen på en fornuftig måte og la gjerne private ”ildsjeler” hjelpe til med dette. Det er ofte sunn fornuft som hjelper og ikke pedagogisk ”visvas”

