Nytt fra Kongo

Følger som mange andre med på Kongosaken med et halvt øye. I en periode ble det mye av det samme, men nå virker det som om saken har tatt en ny vending. Moland har blitt syk. De sier at han kan ha blitt psykisk syk av malariamedisiner han gikk på for en tid tilbake.  Andre mener at dette er rent spill for galleriet, men som avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk uttaler, så kan man bli psykotisk av denne typen medisin.Malariamedisin kan gi bivirkninger i massevis, både psykisk og fysisk. Enkelte malariamedisiner kan føre til psykose, søvnproblemer, mareritt, depresjon, forvirring, svimmelhet og koordinasjonsproblemer.Kaster man et blikk på bildene til venstre, virker det jo som om han har tatt en tur til “locoville” – men samtidig er akkurat dette symptomer det er relativt lett å simulere. Før rettsaken kan fortsette, må det endelig avgjøres om han trenger kyndig hjelp og behandling med nye medisiner eller gjør seg til for å utsette saksbehandlingen. Det er viktig  å hindre at han ev. går inn i en alvorlig psykose, for jeg kan ikke tenke meg at psykiatrien er bedre i Kongo enn i Norge.

Jeg syntes synd på både ham og French, skyldig eller ikke. Det er et traume de nå lever i og de vet jo ikke hvordan dette ender. Jeg føler også med familien til begge to. Det kan ikke være lett å sitte her i Norge og se hvordan de har det nede i Kongo. Det må også være ekstra vanskelig for Molands familie og se ham i den tilstanden han nå er i. Vi får håpe at han enten tar seg sammen og skjerper seg eller får adekvat behandling, avhengig av hva som egentlig er problemet.

Et helvete for gutta i Kongo

Jeg følger med stor undring saken i Kongo. Den fremstår for meg som en stor farse, og ikke en av det hyggelige slaget heller. Om guttene er skyldige eller ikke så fortjener de en real og fair rettssak – det er det minste man kan forlange når anklagene er såpass alvorlige. Hittil har det tilsynelatende bare vært kaos og det må være et helvete å være gutta i Kongo akkurat nå. Det er nok grunn til å frykte for egen rettssikkerhet og man bør nok være på vakt hvert sekund, for det er nok ingen andre som passer på at alt går riktig for seg.

Retten blir satt med trompeter og stram givakt, men derfra har det gått nedover. Saken føres på fransk med dårlig tolk og er det noe guttene har krav på, så er det å forstå og kunne sette seg inn i hvordan ens egen sak blir prosedert. Jeg føler og mener at dette er det komplette kaos av teorier, intriger og beskyldninger. Verken norsk UD eller de to nordmennenes advokat fikk lov til å besøke nordmennene i fengselet i dag, og dette sees nå i sammenheng med beskyldningene om rømningsforsøk.

Advokat Andrè Kibambe har blitt beskyldt av myndighetene for å være spion og UDs representant Christian Larssen beskyldes for å ha planlagt å hjelpe de to siktede med å flykte. Paranoiaen ligger tykt utenpå alle aktørene i denne saken, også de offisielle og, skulle ihvertfall vært, profesjonelle.

Jeg må si jeg venter spent på neste trekk i denne saken og at jeg begynner å føle med disse guttene fra Kongo. Er de skyldige, så fortjener de en rettferdig sak, uansett om drapet var et uhell eller med overlegg. Er de uskyldige, så la dem få føre en sak og legge frem sine bevis. Her i landet nytter det ikke med gråtekoner og andre ulyder, og her ser vi godt hvordan to kulturer kolliderer fullstendig, og resultatet er ikke betryggende i det hele tatt.

Dersom noen har lest innlegg som jeg har skrevet om denne saken tidligere, har det vært lett å lese mellom linjene at jeg ikke har hatt noen særlig tro på eventyrene de har fortalt. Jeg tror fortsatt at sannheten ikke har kommet frem, men det skyldes ikke bare de tiltalte. For første gang føler jeg sympati for guttene og krysser fingrene i at de faktisk får en rettferdig rettsak og, hvis funnet skyldige, også en rettferdig dom.