Møteplass og omsorg

Prostitusjonsmarkedet i Oslo er på full vei tilbake. Likevel vurderer byrådet å stenge Pro-senterets varmestue, kvinnenes viktigste møteplass.

Hvorfor kan vi ikke få prostitusjonen inn i lovlige former? Et bordell hvor kvinnene kan bo og selge sine varer. Hvor menn som ønsker det faktisk kan kjøpe en vare det fortsatt er lov til å selge uten å bli kriminalisert.  Nå ender de opp med store bøter om de skulle bli tatt på fersken. De får den store gleden av å betale inn til fellesskapet, Staten.  Dette er galskap og det er ingen logikk i denne loven. Enten får det være et forbud mot både kjøp og salg – eller la begge deler være lovlig.

Jeg forstår at det er trafficking de vil til livs – men er det realistisk at dette blir borte med et forbud? Går de ikke bare ”under jorden” og hvilken mulighet har de unge jentene og kvinnene da? Ifølge Pro-senteret har minst 307 nye kvinner kommet til Norge i 2009, 111 av dem fra Nigeria.

Går miljøet ”under jorden” vil ikke samfunnet ha noen som helst kontroll og kvinnen vil kunne bli behandlet verre enn dyr.

Helsemessig er det heller ingen gevinst ved loven. Hvis det er hallikvirksomheten de vil til livs, så må de få prostitusjonen inn i lovlige former. Der kan kvinnene få tilsyn av lege, helsesjekk, sykedager og andre sosiale rettigheter.

Dette med omsorgen er noe Pro-senteret har tatt seg av. Dette er den eneste omsorgen som er blitt vist til de som praktiserer verdens eldste yrke.

- Jeg ble gravid. Dette det eneste stedet jeg kunne komme til. Her fikk jeg hjelp, sier Anna (25), som oppgir å komme fra et land i Øst-Europa.

Ifølge Pro-senteret er det umulig å opprettholde varmestue-tilbudet dersom midlene kuttes. Det er en arena for motivasjon, egenomsorg, endring og til å finne alternativer til prostitusjon

Selv sier kvinnene:

- Dette er Oslo. Jentene kommer utenfra. Det er ingen som kan erstatte dette stedet. Ikke alle har et nettverk utenfor. Nettverket er her. Når vi får vite at det kanskje blir nedlagt blir vi veldig redde. Det er ingen som har en oversikt over miljøet slik som Pro-senteret har, sier de.

Mamma kan også være monster

Leser på Dagbladet side Aimee Louise Sword fra Waterford Township i Michigan i USA, en pen og attraktiv kvinne. Hun blir beskyldt for å ha lett etter sin tidligere bortadoptert sønn for så å voldta ham, eller kanskje mer korrekt, innlede et seksuelt forhold til ham. Syntes også der er rart at avisen stiller med fullt bilde av kvinnen da hun ikke er dømt. Jeg antar at voldtekt i dette tilfellet ikke betyr det vi normalt forbinder med voldtekt, altså tvang, trusler, vold osv – men heller at overgrepet blir definert som voldtekt på grunn av offerets lave alder.

Det virker som om alle er noe forundret over at en pen dame i sine beste år kan begå en slik handling – men hvorfor skal det bare være grå menn med skjeve briller som er pedofile eller overgripere? Det kan da faktisk være mang en flott kvinne som går rundt med syke tanker i hodet sitt og ofte så er det ikke dem vi leser om i pressen. Kvinner er pr definisjon snille mammaer og ingen overgriper, og vi ser her i dette tilfelle at dette ikke alltid stemmer.

Det er ikke sikkert gutten var klar over at denne kvinnen var hans biologiske mor, men det er ikke normalt at en voksen kvinne har et seksuelt forhold til en ung gutt. Dette er av sjeldenhet, men det hender nok i større grad enn de fleste av oss er klar over.

Senter for seksuelt misbrukte menn i Oslo rapporterte i 2005 at hver tredje mann som henvendte seg til senteret oppga at overgriperen hadde vært en kvinne. Bente Bartz Johannesen ved senteret forklarer “Menn forteller at de har fått seksuell opplæring av tante, mor eller stemor, og at de ikke så på det som et overgrep“. Etter noe tid dukket de psykiske ettervirkningene opp, trolig fordi guttene/mennene forsto at dette var noe som ikke var vanlig hos andre på deres egen alder og at andres mødre og tanter bare var mødre og tanter, ikke sexlærere også.

Aimee er en pen dame som vi kanskje hadde forventet stod hjemme og lagde boller og kakao før barna kom fra skole, kjørte på til fotballtrening og hadde middagen klar når mannen kom hjem fra jobb, med avis og tøflene klare i hånden.

Sannheten er dessverre en annen, og ut ifra det vi leser er dette en kvinne som fysisk lette etter sin bortadopterte sønn, som i og for seg ikke er straffbart, møter ham og deretter innleder et seksuelt forhold til han, som er helt feil og straffbart.

Å begå seksuelle overgrep, voldtekt, overgrep mot barn unge er ikke ok – ikke ok i det hele tatt. Men å tro at dette er et domene som menn regjerer alene, er helt feil. Det er nok noen såkalte perfekte husmødre/mammaer som faktisk har andre ting i tankene enn mattelekse og bollebaking. Jeg håper Aimee fra Waterford Township får sin straff og at gutten får hjelp. Det samme gjelder for andre gutter og menn i samme situasjon og andre mammaer, stemødre og tanter som har begått tilsvarende handlinger mot gutter og jenter i dette landet.

Da var det på ‘an igjen!

Kvinne møter mann, blir forelsket. Kvinne ønsker å forlate mann, og blir drept. Den samme visen om igjen. Mannen tenker at “skal  ikke jeg få deg, så skal faen ingen andre ha deg heller”.

Dette er et tema jeg har skrevet om før. Hvorfor takler menn samlivsbrudd så dårlig? Kvinner står på og går videre i livet. Noen menn takler ikke dette, og går rett i kjelleren. De begynner å forfølge eksen og det resulterer i vold og drap. Enten dreper de kvinnen, kvinnens nye partner eller seg selv.  Av og til dreper de  sine egne barn. Dette bare for å straffe kvinnen.

Hvor ofte dreper en kvinne sin mann? Dette skjer meget sjeldent. Ofte skjer slike ting i forbindelse med at kvinnen har blitt fysisk eller psykisk mishandlet i en årrekke.

Hvor ofte misbuker kvinnen sine barn? Her er mannen igjen overrepresentert. Hva er det med menn og hva er det i fysiologien til menn som vi kvinner ikke har?

Er det “kaste spyd”-genet eller er det stillingen menn har fått i vårt samfunn, med redusert innflydelse, styrt av kvinner i skole og arbeidsliv, i tillegg til redusert overhodestatus i heimen??

Jeg bare må!

Jeg bare må! Det er kanskje et av de ordene jeg har brukt mye i det siste.

Jeg tror vi kvinner har et stort forbruk av dette ordet. Jeg er sikker på at mannen i mitt liv hadde blitt overlykkelig om jeg hadde brukt det ordet like ofte til ham. ”Jeg bare må ha deg”   : )

Det startet med en dunkåpe i november. Vi skulle på felles trening, men måtte bare stikke innom sporten for å se om de hadde noe på tilbud. Ja du leste rett, tilbud.

Der hang den. Svart, fin og så myk den var. Jeg bare måtte. Da oppdaget jeg at lommeboken ikke var med og jeg så på min bedre halvdel med flagrende dådyrøyne i håp om at han skulle bla opp. Men slik gikk det ikke, og jeg innrømmer at det var en furten jente som dro på trening den kvelden. Det var visst noe uviktig som at regninger måtte betales først.. Jeg løp noen “mil” ekstra i ren trass med snurpemunn og svarte øyne. Ingen pokerspiller nei.

Desember kom og penger på bok og i gaver. Reiste så med freidig mot til butikken, for den kåpen skulle jeg bare ha, eller retter sagt, måtte ha. Da oppdaget jeg til min fortvilelse at kåpen jeg hadde ønsket meg var utsolgt der vi bor. Da startet helvetet. Hunndjevelen i meg våknet,  og med horn og vilt blikk kommanderte jeg min bedre halvdel til å være med på Norge rundt. Fra den ene G-sport butikken til den andre bar det, villere og villere i blikket for jeg bare måtte ha den dunkåpen. En besettelse som var tent en sen novemberkveld måtte bare få en utløsning. Kåpen! Det var ikke mye hygge i den bilen. “Var det ikke det jeg sa” var en av kommentarene. “jeg sa den ville bli utsolgt”. Mannfolk! Sånn fortsatte det til vi kom til det syvende store senteret vi reiste til, et  som var helt på den andre siden av byen for oss. Vi kom inn på G-Sport. Jeg halset rundt som en gal og der, der hang den. Den lyste mot meg og jeg hørte den rope “kom og ta meg, jeg skal bli din”. Jeg bare måtte ta den på meg. Føle den myke og varme dunkåpen slynge seg rundt kroppen min. Jeg enset ingen rundt meg.  Denne følelsen varte i akkurat et sekund. Da kom jeg tilbake til virkeligheten og  jeg oppdaget min bedre halvdel som stod kortpustet og blek, med tungen hengende ut av munnen. Han så helt utslitt ut. I det øyeblikket gikk det opp for meg hvilken “drittunge” jeg hadde vært og hva han hadde funnet seg i for at jeg skulle få denne kåpen som jeg bare måtte ha.

Kåpen henger nå trygt og godt nede i gangen og jeg har lovet meg at den skal brukes og settes pris på.

Jeg tror jeg er heldig som har en slik mann, som egentlig kunne “tuppet” meg i rumpa og sagt hvilken bortkjemt unge jeg var, men han ble om ikke frivillig, med meg rundt så jeg fikk dunkåpen som jeg godt kunne levd uten.

Ja ja, da er det bare å finne på noe nytt som jeg bare må ha, kanskje en hytte ved sjøen, ny bil, nytt kjøkken. Listen er lang og det skal ikke bli så vanskelig å finne på noe.

Ja det bor en hunndjevel i oss alle kvinner som bare MÅ!