Aktoratet i saken mot Moland og French nedla i dag påstand om fem dødsdommer hver for de to tiltalte. Dommen forventes å komme i neste uke, men slik som all annen håndtering av denne saken har vært, er det ikke umulig at denne forsinkes. UD vil, ved en eventuell dødsdom, forsøke å hindre at dette skjer. “Det norske synet på dødsstraff er klart, og også kjent for kongolesiske myndigheter. Dersom noen norske borgere skulle bli idømt dødsstraff i utlandet, vil vi umiddelbart ta kontakt med myndighetene, med sikte på å få forsikringer om at dommen ikke vil bli gjennomført” kunngjør departementet. UD har ikke tro på at Moland og French vil bli utlevert til Norge for soning, da det ikke finnes noen avtale mellom Norge og Kongo.
Denne rettsaken har utviklet seg til et sirkus og har ikke lenger noen troverdighet. Å hevde at de praktiserer juss, lov og rett på samme måte som oss her i Norge er å overdrive, for det som refereres fra rettsaken har ikke mye med juss å gjøre. Enkelte av bevisene som er blitt lagt frem i retten synes ikke å ha noe med saken å gjøre, det jubles, ropes, bifalles og de merkeligste ting tillegges vekt. Jeg syntes det er rart at disse unge mennene har klart å holde seg så rolige og ikke allerede har gått fra forstanden. De har fremstått som meget reflekterte og det er utrolig om de faktisk har utført drapet de er tiltalt for, i hvert fall på den måten som påtalemyndigheten i Kongo fremstiller det. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at de er skyldige i at sjåførene døde, men at de er soldater i oppdrag fra den norske stat er en noe drøy påstand. Det er jo også blitt påstått at de er på oppdrag fra HMK Harald. Dette er å legge feil vekt på feil beviser, slik jeg ser det. Det virker som de har tatt tak i det som er av gamle bilder av guttene mens de var i forsvaret og annet. Dette er jo slik paparazziene jobber. En høne blir til en hønsegård, med bonde, rev og det hele.
Uten å kjenne alle bevisene, og utelukkende på bakgrunn av det som er presentert i ulike medier den siste tiden, begynner jeg mer og mer å helle til at drapet var et hendelig uhell, med et svært underlig etterspill. De tiltalte selv har bidratt til dette, med sin flukt, bildet av bilvasken og historien om bandittene. Jeg tror de har mistet hodet etter å ha begått drapet/uhellet/whatever og deretter kokt sammen en historie som ved nøye granskning og noe kritisk tenkning ikke holder vann. De har i hvert fall hatt nok tid sammen til å koordinere eventuelle forklaringer, der de har sittet sammen i fengsel i ukevis.
UD har hatt representanter i Kongo som har vært til stede under rettsaken, men de akter ikke å blande seg inn. UD har hatt flere møter med Kongos myndigheter for å forsikre seg om at det sentralafrikanske landet overholder sine internasjonale forpliktelser i rettsprosessen. Hvorvidt det har noe gjennomslag gjenstår å se.
Jeg tar meg faktisk i å syntes synd på disse unge mennene og håper ved anke at de kan få en mye mer fair rettssak, og et håp om at de faktisk kan få sone eventuell dom her hjemme. Jeg unner ingen å sone under slike forhold, men på nyhetene i går så jeg faktisk et menneskelig trekk ved den ene vakten som tente røyken til Moland. Det ble et kameratslig klapp på skulderen, så det er godt at det er noe menneskelig i hele denne jævlige saken som berører så utrolig mange, både her hjemme og i Kongo.
De usannsynlige kravene om erstatning som har kommet fra de utroligste steder i det siste, er nesten ikke verdt å kommentere. De faller på sin egen urimelighet og er gjennomsyret av grådighet. Dette eskalerer fesjået til parodiske tilstander og burde vært avvist.
