Tvang – hva betyr ordet for deg

(FHNs høringssvar om Stoltenbergutvalgets: Rapport om narkotika)

Tvang er i seg selv et negativt begrep, noe vi søker å unngå for enhver pris, definert som: det å tvinge, ufrihet og press.

Likevel har jeg valgt å assosiere ordet tvang innen rusomsorgen og psykiatrien med noe positivt. Ingen mennesker er mer eller mindre verdt enn andre, uansett om de er rusavhengige eller ikke. Alle mennesker er like mye verdt, men jeg føler at vi ikke mener dette innerst inne når vi legger alt til rette for rusbruk istedenfor å bekjempe misbruket. Alle mennesker er like mye verdt å kjempe for, uavhengig av hvilken sosial, etnisk eller økonomisk posisjon de har i samfunnet.

I forhold til rus(mis)bruk og psykiatri føler jeg at det riktig å uttale seg, da jeg har vært en som har kjempet for en av mine og vunnet – så langt.

Vi har personlig vunnet over alt fra heroin til subutex ved å fighte og stå på, ja kanskje brukt det noen ville betegne som tvang, men det har gitt resultater. Det er vel det viktigste og målet for de aller fleste innen rusbehandling, er det ikke? Vi har klart det som de ”profesjonelle” rusbehandlerne ikke klarte på ni år, som ved å bedrive forstå-seg-på-politikk og dulling ikke oppnådde annet enn mer rusbruk. Forstå-seg-på-politikk har ingen blitt rusfri av, ikke fordi de narkomane ikke forstår at de bør slutte eller ikke liker å bli dullet med, men på grunn av at de ikke lenger vet sitt eget beste. Som narkoman er det ikke lenger den frie vilje og andre floskler som styrer, det er i bunn og grunn tre ting; stoff, politi og penger.

Hvordan få tak i stoff, hvordan sikre at ikke andre stjeler det, hvor bruke, hvor kommer utstyret fra, hvem har bruk det tidligere, er det nok, er det sterkt nok eller for sterkt?

Hvordan unngå å bli stoppet av politiet, hvordan gjemme stoffet slik at politiet ikke finner det?

Hvordan finansiere neste dose, hvordan betale tilbake gjelden man har pådratt seg, hvordan skaffe penger til mat og andre nødvendigheter (lav prioritet, stoff er pri 1), hvordan låne mer penger og av hvem?

Mennesker som lever etter ovenstående prinsipper har oppgitt sin egne, frie vilje – det er andre og større faktorer som bestemmer.

Hva så med behandling? Vi kaller det oppbevaring.

Tenkt hva dette har koster staten – år på år med resultatløs behandling som ikke fører til annet enn at tiden går, samtidig som mange tar to skritt tilbake ved å gå på sprekk etter sprekk – oftest uten at det får noen konsekvenser eller begrensninger i hva man kan gjøre med hvem og hvor. Dette er skattepenger som kunne vært brukt til å opprette behandlingsplasser som faktisk behandler noen. Det bites i egen hale og alle skal finne nye løsninger istedenfor å jobbe videre med det vi allerede har.

Så nedsettes det utvalg med kjendiser og andre som mener å kunne noe om situasjonen, enten ved å ha narkomane i egen familie eller gjennom utdannelse og erfaring. De bør vel komme opp med noe

smart som kan revolusjonere behandlingen av de narkomane og vil la oss føre dem tilbake til samfunnet?

Nja, skeptisk.. Det snakkes om å definere de narkomane som syke og nærmest uten skyld i sin situasjon, at de på frivillig basis skal forstå sitt behandlingsbehov og velge de gode løsningene for sin egen helbredelse. Et menneske som velger å ikke spise, sove eller vaske seg for å kunne bruke nærmest all våken tid til å skaffe mer stoff. Jommen sa jeg smør, det er virkelig en person som vet sitt eget beste!

Viser til et sitat skrevet til et høringsinnlegg i Foreningen for human narkotikapolitikk, den 7.januar 2011

”Det finnes åpenbart få begrensninger for hvor mye og hvordan man kan jage, straffe og plage narkomane, men i helsevesenet finnes det åpenbart store begrensninger for hvor mye og hvordan man kan hjelpe de samme”

Min erfaring er at helsevesenet enten gjør det de tror er best, eller gjør litt for mye i form av multidiagnoser og overmedisinering. Det er faktisk ingen absolutt fasit på en misbruker, ingen rekke med symptomer eller tendenser som er listet i bøker og som kan følges slavisk. Alle er forskjellige og trenger individuell hjelp, men det er likevel noen ting som er absolutte og gyldige for de aller fleste. De trenger omsorg, oppmerksomhet, vennlighet og respekt – men de trenger også struktur, rammer og begrensninger. Noen må velge for dem når evnen til å velge er redusert

Jeg reagerer også på dette sitatet fra samme innlegg:

”De unge kan også påføres en identitet som narkoman, hvilket igjen kan senke terskelen for videre bruk med flere rusmidler. Nær sagt alle unge eksperimenterer med rusmidler, lovlige og ulovlige (som selvfølgelig utgjør en risiko, i likhet med å gå over en trafikkert vei), og vi minner om at de aller færreste brukere utvikler et rusproblem. Det er viktig å fokusere på kjøreregler og mane til forsiktighet og moderasjon”

Det er svært uheldig å ukritisk sammenligne legale rusmidler med illegale, selv om noen ting er like. Det er fortsatt forskjell på å drikke ti øl og kaste opp på fest og kaste i seg piller som noen har blandet sammen på et kjøkken i Polen. Det er forskjell på å bælme en flaske vin og havne i slåsskamp og å røyke på seg paranoia og nærmest evigvarende apati. Det er forskjell på å tylle i seg shots til man besvimer av fyll og å koke heroin som noen har smuglet inn i rumpa i en skitten skje på et offentlig toalett. Rus er rus, sier noen – jeg er ikke ubetinget enig i det.

Blant farene i samfunnet som vi aksepterer, så som trafikkerte veier, bør vi ikke plassere bruk av narkotika og vi bør være skeptiske til at også legal rus er ok i alle sammenhenger. Det er lov å bruke hodet, og heldigvis er det fortsatt ikke slik at alle ungdommer har prøvd eller vil prøve illegale rusmidler. De fleste klarer seg utmerket godt uten å på illegalt vis kjemisk å justere både meninger, mot og selvtillit. Heldigvis – for det er disse ungdommene som skal kjøre bussen vi tar til og fra gamlehjemmet i fremtiden, de som skal dosere medisiner og fly oss til syden. Det kan de stort sett gjøre på en utmerket måte, selv om de tar et glass vin til maten. Jeg er mer usikker på om de er like gode hvis de sniffer en stripe med noe sentralstimulerende eller røyker seg ned i dumskap på hasj.

Det sakses videre:

”Vi er skeptiske til forslaget om at rusbrukeren skal samtykke i et behandlingsopplegg eller andre former for kontroll og oppfølging som alternativ til straff, ettersom dette i realiteten ikke er noe samtykke, men snarere tvang (kall en spade for en spade). Det samme gjelder ”ruskontrakter”

Igjen viser Foreningen for human narkotikapolitikk sin svært kritiske holdning til at ikke den rusavhengige skal få bestemme selv. De skal sågar få slippe å få noe som helst slags konsekvens av hva de måtte ha gjort, da dette kan oppfattes som tvang. Det får da være grenser for dumsnillhet, eller? Hvorfor ikke foreslå at de også må pakkes inn i bomull og ikke snakkes hardt til?

Tvang behøver ikke bety noe negativt, det kan være så enkelt som at ”du kan ikke forlate behandlingsstedet for å ruse deg, dessverre”. Det kan være at man holder folk tilbake ved å låse dem inne slik at de ikke lenger tillates å skade seg selv. Hvis man mener å fundamentere ovennevnte sitat i en slags verdighetsfrarøvelse vil jeg spørre om dette: Er det verdig et samfunn at vi tillater at folk ødelegger seg selv, sin familie og alt rundt seg? Er det verdig et samfunn å fortelle dem at ”vi har ingen tro på at du noen gang kan klare dette, derfor skal du få bli statsnarkoman på livstid”? Er det verdig et samfunn å akseptere at noen bevisst velger å stå utenfor og for alltid være en belastning for det samme samfunnet i form av kriminalitet, sykdom, prostitusjon og tidlig død

Det er ”systemet” som har ført til at ordet tvang utelukkende er negativt. Vi har alle levd med det i oppveksten i mildere grad, og i bunn og grunn er rusmisbrukere på mange måter som barn. De trenger noen som sier nei og begrenser hva som er greit, og hvis noe tvang er nødvendig for å hindre at de dreper seg selv, sakte og sikkert, så er det nødvendig.

Jeg ønsker alle rusmisbrukere og andre med problemer et godt nytt år og håper dette året vil få dem ut av problemene og at de faktisk treffer på noen vettuge mennesker som ser hva som er best for brukeren og ikke er mest opptatt av å fremme sine meninger og høre sin egen stemme.

Til Stoltenberg vil jeg si at du finnes ikke objektiv i dine meninger i denne saken og jeg syntes ikke du har noe i et utvalg å gjøre, på lik linje med undertegnede. Vi har uttalelsesrett Stoltenberg vi bør ikke ha bestemmelsesrett – til det er vi for unyanserte og opphengt i egen situasjon!

Gratis Heroin til de mest avhengige er det samme som å si at vi gir deg opp. Vi ser jo brukere av LAR- de klarer seg sjelden med det de får der. Hvorfor tror du det vil bli annerledes med Heroin? Naivitet vil jeg kalle det. Terskelen blir alltids høyere og brukeren må ha mer. Vi ville kanskje få en lavere kriminalstatistikk, men det er vel ikke det problemet vi skal løse her! Eller er det det?

Foreningen for human narkotikapolitikk:

http://www.facebook.com/#!/pages/Foreningen-for-human-narkotikapolitikk/306698875075

Jeg gjentar – Vi har alle et valg

En slik sak som dette er trist, men jeg tror ikke vi her skal gå løs på barnevernet som oftere enn fortjent får krit. Dette er en historie som føyer seg inn i rekken av tenåringer som trolig selv har valgt å tilføre seg stoff. Det er grusomt og urettferdig når et ung liv tar slutt, spesielt så unødvendig som her.

Barnevernet gjør stort sett en god jobb, og de hjelper folk i forskjellige faser i livet, ikke bare “barn og ungdommer” som man kan tro. De håndterer ikke bare saker hvor mor, far eller andre omsorgspersoner har sviktet, men også vi vanlige dødelige kan få hjelp om vi kommer opp i en vanskelig livssituasjon.  Som aleneforsørger kan du få hjelp om du må behandles på sykehus, hvis du sliter fysisk eller psykisk, hvis du ikke takler din mer enn normalt vanskelige tenåring osv. Samtidig kan ungdommen få hjelp hvis vedkommende får rusproblemer, psykiske problemer, har foreldre som vil tvangsgifte eller omskjære dem eller andre små og store utfordringer.

Barnevernet gjør stort sett en fantastisk jobb, men de har ikke hjemmel til å binde fast vår tenåringer og ha kontroll 24/7. I noen tilfeller er det muligens det de hadde trengt?

Jeg arbeider ikke for barnevernet, men har litt erfaring med dem. Dette er heller ikke noe forsvarsskrift for barnevernet, men jeg tenkte å komme med litt generell støtte. Det er ikke lett å manøvrere i farvann der både ungdommer og foreldre til tider ikke ønsker å samarbeide eller snakke sant om hvordan de har blitt behandlet, hva som har blitt sagt eller gjort.

Rusomsorgen på feil spor

Heroinbehandling løser ingenting og vil skape nye problemer, mener psykiatriprofessor. Ansatte i rusomsorgen er mer positive.

“- Jeg støtter forslaget. Brukerne må få flere alternativer å velge mellom når det gjelder hvilke medisiner som passer for dem, sier Kirsten Frigstad til Dagsavisen.”

Det er nå på tide at vi slutter å normalisere det å ha et rusproblem. Det er ikke en sykdom på like linje med kreft og diabetes. Dette er en selvpåført lidelse, som brukeren må få hjelp til å få bukt med. Det ligger kanskje andre problemer bak rusproblemet og det er det man må ta tak i.  Det at bruker selv skal få velge hva han /hun skal få som substitutt for rusen hører ingen steder hjemme.

Hvor kommer omsorg, varme, samtaler og nærhet inn? Det er kun snakk om gift, gift og gift. Dette har aldri gjort noen “frisk” eller rusfri!

Hverken heroin eller Subutex gjør brukerne rusfri, og det eneste som fungerer er total avholdenhet. Det er en lang vei å gå, og det de trenger hjelp til er nedtrapping samt mye omsorg!
Rusomsorgen er full av såkalte “behandlere” og “leger” som kun er opptatt av å høre sin egen stemme og faktisk ikke bryr seg om bruker. Det er på tide av vi andre dødelige gjør dette og faktisk bryr oss!

Fengselsstraff gjør dem heller ikke rusfri, så dette er heller ikke et alternativ. Alternativet er behandling, behandling og ettervern, hvor de hjelpes økonomisk, jobbtrening og bolig. Dette må gjelde kun eget bruk og ikke salg. Salg må fortsatt straffes.

Opplevd daglig i 7 år å ha støttet en tidligere rusmisbruker i veien til å bli nykter. Dette skjedde ikke over natten, men ved hjelp av samtaler, krav, forventninger og nulltoleranse! De er mennesker med drømmer og behov for å være til nytte og at vi faktisk trenger dem! Jeg respekterer dem på lik linje som andre og ønsker ikke å behandle dem som barn. De er mennesker som ønsker respekt ikke mer rus. Ingen har blitt frisk av det!

Stoltenberg er innhabil

“Utvalget, som er ledet av Thorvald Stoltenberg, legger fram sine konklusjoner onsdag, melder NRK. Verken statsminister Jens Stoltenberg (Ap) eller Helsedepartementet vil kommentere saken før rapporten legges fram.”

Stoltenberg Senior må være innhabil i denne saken, og kan ikke sitte i  et utvalget som omhandler heroin til misbrukere.  Dette med tanke på hans følelsesmessige påvirkning som pårørende,da hans datter  Ninni Stoltenberg selv er rusmisbruker(tidligere er alltid)!

Heroin = rehabilitering

Rehabilitering? Hva betyr dette ordet for Norge og for de narkomane.  Narkotika er ikke rehabilitering for meg!

Jeg føler at Norge nå gir opp kampen når det gjelder rusomsorgen. Dette er ikke omsorg, men en måte å si at vi velger det enkleste og det er å opprettholde den narkomane som narkoman.

 De fjerner symptomet, men bruker er fortsatt en misbruker. Han/hun går fra illegal til legal bruker. Dette er ikke bra og vil gjøre slik at mange misbrukere ikke orker tanken på å ta opp kampen for å bli rusfri, og velger den letteste utveien.

LAR er heller ikke løsningen og skulle vært ment som en overgang fra rus til rusfri tilværelse. Her trappes bruker opp istedenfor å trappes ned.

 Metadon og Subutex tar knekken på kroppen. Den spiser opp tannkjøtt og benbygning. Dette er ren gift for kroppen og heroin bryter også ned kroppen. Dette er ingen løsning.

Jeg føler at vi i dag er redde for å konfrontere bruker, stille krav og jeg er redd dette vil opprettholde dem som misbruker. Hvis vi skal lykkes med rusomsorgen, så må det jobbes hard, ikke bare pilletrilling eller heroin.

Hvilken kompetanse har utvalget i denne saken? Den eneste med personlig erfaring er Torvald Stoltenberg. Åslaug Haga?

Hvorfor ikke spøre foreldre og narkomane med litt selv innsikt?  Jeg har snakket med mange og de mener at dette ikke er løsningen på et rusfritt og godt liv. Man skyter seg selv i foten.

Jeg blir personlig skremt hvis dette går igjennom. Er ikke målet å få de rusbelastede rusfri og rehabilitert?  Vi kan da hjelpe på mange andre måter. Opprette flere behandlingssteder, lengre behandling, arbeidstrening, kognitiv terapi, bedre psykiatrien, økonomisk støtte og til slutt arbeidstreningsplasser, så de kan komme seg i selvstendig arbeide.

 Vi har alle behov for at noen trenger oss og dette er en god vei til et rusfritt liv. Jeg velger et totalt rusfritt liv for de narkomane og ikke en ”lett utvei”

Jeg stiller spørsmålet ”har Sveits fått de narkomane rusfri”?  Nei, de har fått ned kriminaliteten, og det er en helt annen debatt!

Naturlige årsaker; Jimmy «The Rev» Sullivan ble 28

Det er vist blitt en trend blant kjendiser å levere inn tøflene i ung alder. Det blir dessuten presisert at de dør av naturlige årsaker. Jeg spør da, hva er en naturlig årsak for en 28-årig mann? Dop, anorexia, alkohol, selvdrap, eller en herlig kombinasjon av de forannevnte?

Vi har Adam Goldstein, Brittany Murphy, Michael Jackson, Stephen Gately. Denne listen er ikke utfyllende, det er helt sikkert en hel rekke dødsfall jeg ikke husker i farten.

Det er ikke noe naturlig med at en 28 år gammel mann dør. Det er stort sett en bakenforliggende årsak. En naturlig død er når bestemor dør i søvnen i en alder av 80 år. Hun har levd et langt liv og kroppen er gammel og sliten.

Her er det unge mennesker som har drevet et hardkjør på kroppen i form av dop, alkohol, sulting, overspising og mangel på søvn. Det er ikke noe naturlig.

Dette året kan vi ramse opp i fleng alle de unge kjendisene som faktisk har dødd en naturlig død. Hvor lenge er til vi kan sette Robbie Williams, Amy Winehouse og Lindsay Lohan på denne listen? Det er tragisk, men kan bli en realitet.

Vi har mange liknende tilfeller som Heath Ledger og Anna Nicole Smith, River Phoenix og ikke minst Kurt Cobain – selv om sistnevnte i stor grad bidro selv.  De var alle sammen ødelagt, ødelagt av dop og en selvdestruktiv livsførsel. Kurt Cobain tok sitt eget liv, mens det om de andre har vært uttalt at de døde en naturlig død. En naturlig død ved hjelp av dop? Kan det da kalles naturlig? Hvorfor ikke kalle dem det samme som vi kaller alle de som ikke har så mye penger og som reker nederst i Karl Johan?

Det er i bunn og grunn ikke noen forskjell på dem, annet enn at noen har midler nok til å opprettholde en fasade, i hvert fall for en tid. Semantikk kan være viktig, og på samme måte som at menn som tar livet av kone, barn og seg selv ikke er en familietragedie, er ikke et narkotikarelatert dødsfall noe naturlig. Ikke naturlig i det hele tatt.

Et helvete på jord!

Han skulle bare tjene noen ekstra slanter, ha det litt kult, men resultatet av de skarve timene med planlegging, rus og gøy med venner førte til et sant helvete. Angsten rev i kroppen og svetten perlet seg i pannen! Da hørte han det igjen, stemmene. Han hadde stemmer i hodet. De rev og slet i ham og hadde tatt helt over. Han hadde ikke lenger kontroll over kroppen sin.

”Hva er jeg redd for” spurte han seg selv. Han fikk ikke noe svar, bare en indre redsel som slet ham i fillebiter og sa til ham at det hjalp hvis han skar seg selv og dermed var selvskadingen i gang. Han klarte ikke sove og følte at han aldri noen gang skulle klare å komme ut av angstens og paranoiaens tak. Han skar seg til blods på armer og ben, fikk dårlig samvittighet men fortsatte, men det ble ikke bedre. Han hadde mistet kontrollen. De vonde tankene og stemmene hadde tatt styringen over kroppen og hodet. Dette var rusens bakside. En side ingen hadde fortalt om før. Han var fange i egen kropp.

HELSE,RUS,PSYKIATRI OG SIKKERHET

Hva skjer med Norge?  Vi tjener penger som gress, men har ikke råd til å ta vare på våre egne. I stedet brukes det uhorvelige summer på å betale halvdårlige ledere, slik at de kan bruke tid på å massere hverandres egoer. I tillegg sender vi massevis av penger ut av landet, men hva med å bruke noen av dem på befolkningen i vårt eget land.Bestemor på gamlehjemmet som ikke har dusjet på 14 dager og blir lagt klokken 16.00 – og da med bleier, siden pleierne ikke har tid til å ta dem med på toalettet. Sønnen til naboen som ikke får hjelp for sine psykiske problemer. Han ødelegger både armer og bein og har truet med å ta livet av seg, men han er IKKE SYK nok.

De ruslidende som ikke får hjelp da Norge har for få plasser og når de først får hjelp, så er det ikke noen kontinuitet i det. Først inn til avrusning i 14 dager, og så er det ikke ledig for videre behandling. Ja så er det inn igjen med hospits og rus og ingen behandling før man er blitt avruset igjen. Hallo sier nå jeg. Her brukes det faktisk noen kroner. Penger som man like godt kunne kastet ut av vinduet, siden det ikke er noen oppfølgning eller tanke bak det hele.

Hva tenker politikerne på? Hva med å samarbeide? Hva med å planlegge.

Planlegge så de har nok bemanning, så bestemor får dusje og kanskje en rødvin på lørdagskvelden. Tross alt hun betaler for dette, og har nesten aldri gjort annet enn betale og investere. Takknemlighet er blitt et fremmedord, dessverre.

Planlegge så folk ikke blir så psykisk syke at de blir en utgiftspost for AS Norge hele sitt liv. Planlegge så det er en viss kontinuitet når det gjelder rusomsorgen. Så folk får hjelp over tid og ikke stykkevis og delt. Planlegge så behandlingen er behandling og ikke oppbevaring.Tenk også på alle de som ikke tør å gå ut etter at det stod i avisen at det er tryggere å gå rundt i New York enn i Oslo by. Hva med å sette inn litt penger til politiet så de igjen kan synes i bybildet og folk kan føle seg trygge. Jeg vil bare si at den regjeringen vi har i dag ikke har vært til mye hjelp, men heller satt oss tilbake. Alle vil mele sin egen kake og snakke høyest. Flytte vetrinærhøyskolen til Ås? Ja det var Åslaugs kommune. Sv, nei hjelp! Det partiet demonstrerer faktisk mot seg selv. Ja da har vi Jens da. Kommet svekket ut? Ja jeg syntes han blir mindre og mindre og kvinnene tar makta. Jeg må bare komme med et budskap! Bruk penger på de trengende her hjemme på berget, for det trengs. Ikke send alt vi har ut av landet eller sylt det ned. Bruk noe på de som har bygd opp vårt land og på svake, så de har en mulighet.