Jeg gjentar – Vi har alle et valg

En slik sak som dette er trist, men jeg tror ikke vi her skal gå løs på barnevernet som oftere enn fortjent får krit. Dette er en historie som føyer seg inn i rekken av tenåringer som trolig selv har valgt å tilføre seg stoff. Det er grusomt og urettferdig når et ung liv tar slutt, spesielt så unødvendig som her.

Barnevernet gjør stort sett en god jobb, og de hjelper folk i forskjellige faser i livet, ikke bare “barn og ungdommer” som man kan tro. De håndterer ikke bare saker hvor mor, far eller andre omsorgspersoner har sviktet, men også vi vanlige dødelige kan få hjelp om vi kommer opp i en vanskelig livssituasjon.  Som aleneforsørger kan du få hjelp om du må behandles på sykehus, hvis du sliter fysisk eller psykisk, hvis du ikke takler din mer enn normalt vanskelige tenåring osv. Samtidig kan ungdommen få hjelp hvis vedkommende får rusproblemer, psykiske problemer, har foreldre som vil tvangsgifte eller omskjære dem eller andre små og store utfordringer.

Barnevernet gjør stort sett en fantastisk jobb, men de har ikke hjemmel til å binde fast vår tenåringer og ha kontroll 24/7. I noen tilfeller er det muligens det de hadde trengt?

Jeg arbeider ikke for barnevernet, men har litt erfaring med dem. Dette er heller ikke noe forsvarsskrift for barnevernet, men jeg tenkte å komme med litt generell støtte. Det er ikke lett å manøvrere i farvann der både ungdommer og foreldre til tider ikke ønsker å samarbeide eller snakke sant om hvordan de har blitt behandlet, hva som har blitt sagt eller gjort.

Meningsløst

Frivillige organisasjoner raser mot forslaget fra Stoltenberg-utvalget om gratis heroin til tyngre rusmisbrukere.

- Dette er helt meningsløst. Gevinsten ved utdeling av gratis heroin er komfort for samfunnet – ikke verdighet for rusavhengige, sier Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg.

Etter å ha lest artikkelen ser jeg at det er flere som har samme mening som meg i denne saken. Det er ikke fordi vi ikke vil de narkomane godt, men fordi vi ikke ønsker å gi dem opp.

Sitater og kommentarer som “gi de hardest narkomane et pusterom, gi dem heroin”, gjør meg sint. Hva slags kommentar er dette?

Om man er gammel eller ung, vært på kjøre lenge eller bare noen år, så kan vi vel ikke gi dem opp og si at “det er ikke håp, du må være  narkoman resten av ditt liv”

Jeg føler at jeg ikke er helt på villspor når andre kommer med uttaleleser som dette:

“- Dette er en avsporing, og et slag for dem som ennå orker å stå oppreist i behandlingskøen, sier Woldsund i en pressemelding.”

”- Budskapet i dette forslaget er at noen mennesker er håpløse, sier generalsekretær Geir Gundersen.”

I en sak som dette vil det alltids være mange følelser som blir satt i sving. Det er mange meninger om samme sak og det er bra! Vi trenger å høre forskjellige meninger og kanskje fra brukere selv. Hva tenker de om dette! Ønsker de heroin? Hva tenker de om at de er ”gitt opp” av samfunnet”? Deg kan vi ikke hjelpe, men vi kan hjelpe deg med daglig heroin, så du slipper å være kriminell og mase etter neste dose!” Hva vil en slik beskjed gjøre med et menneske?

Jeg synes vi bør spørre oss selv om dette virkelig er behandling? Det blir som om du har et hull i en tann og tannlegen legger en Paralgin Forte i hullet. Det døyver smerten for en stund, men hullet er der fortsatt!

Jeg ser på dette forslaget på samme måte. Samfunnet fjerner ”symptomene” for en liten stund, Men hva når dette ikke fungerer lenger? Skal de da øke brukerdosene?

Jeg stemmer for avrusning, behandling, omsorg, fysisk aktivitet og ettervern! Bruke pengen på en fornuftig måte og la gjerne private ”ildsjeler” hjelpe til med dette. Det er ofte sunn fornuft som hjelper og ikke pedagogisk ”visvas”

 

Rusomsorg på blå resept

Les selv hva Hank Von Helvete sier om det å bruke et substitutt og at det er viktig å ikke alltid  høre på de såkalte spesialistene, det er ikke alltid de vet best

http://www.p4.no/story.aspx?id=304988

- Subutex er regnet som et veldig forrædersk stoff. Da jeg fikk det var det istedenfor metadon, fordi det skulle være lettere å trappe ned. Men da jeg hadde gått på det en stund og ville trappe ned, hadde det kommet fram at dette var et stoff det nesten var umulig å slutte med.

Heroin = rehabilitering

Rehabilitering? Hva betyr dette ordet for Norge og for de narkomane.  Narkotika er ikke rehabilitering for meg!

Jeg føler at Norge nå gir opp kampen når det gjelder rusomsorgen. Dette er ikke omsorg, men en måte å si at vi velger det enkleste og det er å opprettholde den narkomane som narkoman.

 De fjerner symptomet, men bruker er fortsatt en misbruker. Han/hun går fra illegal til legal bruker. Dette er ikke bra og vil gjøre slik at mange misbrukere ikke orker tanken på å ta opp kampen for å bli rusfri, og velger den letteste utveien.

LAR er heller ikke løsningen og skulle vært ment som en overgang fra rus til rusfri tilværelse. Her trappes bruker opp istedenfor å trappes ned.

 Metadon og Subutex tar knekken på kroppen. Den spiser opp tannkjøtt og benbygning. Dette er ren gift for kroppen og heroin bryter også ned kroppen. Dette er ingen løsning.

Jeg føler at vi i dag er redde for å konfrontere bruker, stille krav og jeg er redd dette vil opprettholde dem som misbruker. Hvis vi skal lykkes med rusomsorgen, så må det jobbes hard, ikke bare pilletrilling eller heroin.

Hvilken kompetanse har utvalget i denne saken? Den eneste med personlig erfaring er Torvald Stoltenberg. Åslaug Haga?

Hvorfor ikke spøre foreldre og narkomane med litt selv innsikt?  Jeg har snakket med mange og de mener at dette ikke er løsningen på et rusfritt og godt liv. Man skyter seg selv i foten.

Jeg blir personlig skremt hvis dette går igjennom. Er ikke målet å få de rusbelastede rusfri og rehabilitert?  Vi kan da hjelpe på mange andre måter. Opprette flere behandlingssteder, lengre behandling, arbeidstrening, kognitiv terapi, bedre psykiatrien, økonomisk støtte og til slutt arbeidstreningsplasser, så de kan komme seg i selvstendig arbeide.

 Vi har alle behov for at noen trenger oss og dette er en god vei til et rusfritt liv. Jeg velger et totalt rusfritt liv for de narkomane og ikke en ”lett utvei”

Jeg stiller spørsmålet ”har Sveits fått de narkomane rusfri”?  Nei, de har fått ned kriminaliteten, og det er en helt annen debatt!