Jeg gjentar – Vi har alle et valg

En slik sak som dette er trist, men jeg tror ikke vi her skal gå løs på barnevernet som oftere enn fortjent får krit. Dette er en historie som føyer seg inn i rekken av tenåringer som trolig selv har valgt å tilføre seg stoff. Det er grusomt og urettferdig når et ung liv tar slutt, spesielt så unødvendig som her.

Barnevernet gjør stort sett en god jobb, og de hjelper folk i forskjellige faser i livet, ikke bare “barn og ungdommer” som man kan tro. De håndterer ikke bare saker hvor mor, far eller andre omsorgspersoner har sviktet, men også vi vanlige dødelige kan få hjelp om vi kommer opp i en vanskelig livssituasjon.  Som aleneforsørger kan du få hjelp om du må behandles på sykehus, hvis du sliter fysisk eller psykisk, hvis du ikke takler din mer enn normalt vanskelige tenåring osv. Samtidig kan ungdommen få hjelp hvis vedkommende får rusproblemer, psykiske problemer, har foreldre som vil tvangsgifte eller omskjære dem eller andre små og store utfordringer.

Barnevernet gjør stort sett en fantastisk jobb, men de har ikke hjemmel til å binde fast vår tenåringer og ha kontroll 24/7. I noen tilfeller er det muligens det de hadde trengt?

Jeg arbeider ikke for barnevernet, men har litt erfaring med dem. Dette er heller ikke noe forsvarsskrift for barnevernet, men jeg tenkte å komme med litt generell støtte. Det er ikke lett å manøvrere i farvann der både ungdommer og foreldre til tider ikke ønsker å samarbeide eller snakke sant om hvordan de har blitt behandlet, hva som har blitt sagt eller gjort.

14 år – et liv i angst

Det er med stor forundring jeg leser denne historien om Amalie. En jente på bare 14 år – som har blitt nødt til å bli voksen før tiden.  AS Norge tar ikke sitt ansvar og de sjanser denne jentas liv i hjel. De satser på at denne mannen ikke er “så” gal at han tyr til vold – men at han er glad i jenta og ikke skader henne. Det er å ta for lett på det. Saken er den at vi før har sett slike saker som har fått et tragisk utfall. Barndommen samt ungdommen til Amalie har gått med til å være redd – og har blitt brukt til å titte seg over skulderen i redsel for en gal nabo. Alle kan jo se ut fra både bilder og video at dette er en mann med store psykiske problemer. Vi får håpe noen tar grep før det skjer noe og at Amalie blir den som kan få bli boende blant sine venner og leve et normalt liv slik en ungdom skal. Denne mannen trenger kyndig hjelp – samt at han må vernes for andre og seg selv.

Et helvete på jord!

Han skulle bare tjene noen ekstra slanter, ha det litt kult, men resultatet av de skarve timene med planlegging, rus og gøy med venner førte til et sant helvete. Angsten rev i kroppen og svetten perlet seg i pannen! Da hørte han det igjen, stemmene. Han hadde stemmer i hodet. De rev og slet i ham og hadde tatt helt over. Han hadde ikke lenger kontroll over kroppen sin.

”Hva er jeg redd for” spurte han seg selv. Han fikk ikke noe svar, bare en indre redsel som slet ham i fillebiter og sa til ham at det hjalp hvis han skar seg selv og dermed var selvskadingen i gang. Han klarte ikke sove og følte at han aldri noen gang skulle klare å komme ut av angstens og paranoiaens tak. Han skar seg til blods på armer og ben, fikk dårlig samvittighet men fortsatte, men det ble ikke bedre. Han hadde mistet kontrollen. De vonde tankene og stemmene hadde tatt styringen over kroppen og hodet. Dette var rusens bakside. En side ingen hadde fortalt om før. Han var fange i egen kropp.