En av mange

“- Vi har gått inn for en hardere linje. Nå er det nok. De får ikke lov til å dele ut utstyr i områdene rundt Oslo S lengre. Det fører til altfor store ansamlinger av folk som dytter i seg narkotika. Faktisk er de med på å utføre en straffbar handling og det er dobbeltmoralsk, sier Stølen.”

- Normalt er kroppen i balanse med stimulerende og dempende mekanismer. Men ved rusmiddelbruk forstyrres disse mekanismene, og kroppen må sette inn mottiltak for å komme i balanse. Ved bruk av stimulerende rusmidler, settes ”demperne” på, og ved bruk av dempende rusmidler, skrus stimulerende mekanismer på.

Når rusmiddelet går ut av kroppen, er fortsatt motmekanismene på plass – og de er årsak til abstinenssymptomer som sterk uro, nedstemthet, angst og søvnforstyrrelser. Plagene er ofte så sterke at man ikke ser annen utvei enn å ruse seg igjen. Etter noen dager, iblant også uker, begynner kroppen å tilpasse seg en ny og rusfri situasjon – kroppens balanse gjenvinnes. Er dette en sykdom?

Alle blir ikke avhengige av stoff i barnevernsinstitusjoner eller fengsel. Ja det er mye stoff i systemene, og det er ikke bra. Det som er trist er at det er familie og venner som smugler dette inn til sine egne. De innsatte/beboere velger dette selv og kan si nei. De fleste er godt vant med stoffer av ymse slag før de ender i fengsel eller kommer til en institusjon.
Det er trist at vi er kommet så langt at vi har sluttet med å legge ansvaret der det hører hjemme, og det er faktisk hos brukeren selv. Det er alltid alle andre som har skylden for at de misbruker stoff eller har endt i fengsel. Jeg tror veien til et rusfritt liv starter med å ta ansvar for eget liv, men jeg mener ikke at vi andre ikke skal stille opp med støtte, for det er det de vil trenge.

Så alle dere som kritiserer politi, politiker etc. ta initiativ og hjelp en narkoman til et rusfritt liv!

Paradise Victoria – vernes mot seg selv

«Paradise Hotel»-deltager Victoria Norrman (20) mener hun har fått ufortjent stempel som manipulativ. Paradise-kollegaene mener hun seiler opp som ny riksklyse.

Victoria er manipulativ og eier ikke empati. Ja det er et spill, et spill alle vil vinne. Jeg mener allikevel at dette er et spill Victoria liker å spille. Hun føler en glede over å dolke partneren i ryggen, gråte noen tårer, såre, føle seg som offeret fordi hun må velge.  Hun er en ulv i fåreklær og jeg kan forstå at guttene på 20 år kjenner det strammer i bokseren, for de ser ikke annet en en flott kropp og en søt jente.  Vi som har levd litt lenger og har litt ballast med oss i kofferten, ser en ulv i fåreklær, en manipulativ, slu person som ikke tenker på andre en seg selv. Det å få alle guttene til å begjære henne, for så å snu ryggen til dem når det dukker opp et bedre alternativ er et av hennes triks. Her er det å mele sin egen kake, men det er faktisk menneskelige følelser det her spilles med. Kan dette være sundt for unge mennesker i en sårbar fase i livet? I den fasen i livet hvor det å få bekreftelse på at det andre kjønn liker deg, føler seg tiltrukket av deg, er så viktig, blir de unge begjært og dumpet hånd i hånd. Dette må gjøre skade på de unges sinn. Dette er en alder og periode i livet hvor de fleste lever med diverse komplekser og de fleste har fortsatt ikke blitt trygge på sin egen seksualitet. Personlig hadde jeg blitt knekt som menneske om jeg hadde rotet meg borti et menneske som er så manipulativ som Victoria. Jeg trodde først at dette var en fornuftig jente som visste å spille sine kort riktig, men har etter som episodene har skredet frem, sett en ung kvinne som ikke skyr noen midler for å komme seg opp og frem. Ikke så helt ulikt Alexis Carrington fra Dynastiet. Er hun faktisk klar over sine handlinger og hva hun gjør med sine medmennesker? Jeg er ikke så sikker på at hun er klar over konsekvensene. Hun burde egentlig blitt vernet for sine egne handlinger.

Spesialundervisning

-Når 8 prosent av elevene må ut av klassen for å lære, kan vi vel si at vi har et system som har bevist at det ikke fungerer, sier professor i pedagogikk Thomas Nordahl.

Hva er det som skjer med samfunnet og med skolen. Blir det flere elever med problemer, eller blir lærerstaben dårligere?

I dag skal alle passe inn i et mønster? Jeg føler  at vi setter de unge i båser. De som passer inn og de som faller utenfor. Vi trekker fram det negativ og glemmer alle de positive egenskapene som eleven har. Samfunnet kan ikke regne med at alle skal passe inn i samme mønster. Vi er forskjellige og det må skolen også akseptere. Det betyr ikke det samme som et avvik fra det normale.

Noen elever utmerker seg i matte og andre i tegning. Det er er viktig at vi trekker frem de positive sidene til eleven –  og går vekk fra enhetsskolen som vi har i dag. De sier vi allerede har gått vekk fra denne, men det stemmer ikke.

Mestring er viktigfor alle – og føler vi at vi ikke mestrer så er det fort å gi opp.

Hva med å arbeide mer på tvers av trinnene. Det å bruke de som mestrer til læring. Dette er også en god læringsprosess for alle elevene. Alle mestrer ikke de samme fagene, så det vil være mulig å kunne bruke alle elevene.

De fleste har en eller flere fedigheter som de mestrer. Bruk de resursene mann har i en hel klasse og man vi oppnå at hele klassen hever seg i kunnskapsnivået. Gå bort fra den gammle tavleundervisningen. Det å gjøre undervisningen mer spennende. Pirre små nyskjerringe hjerner – det gir god læring -og man vil kanskje se at eleven ikke aviker så mye fra det normale –  de er bare litt anderledes og det må vi ikke ødelegge.

Et gammelt sitat sier ” det er mange  blomster i vår herres hage”. Jeg håper vi lar barna beholde sitt eget jeg og ikke forme dem til noe de ikke er født til å være.

Definisjonen på en overgriper

En overgriper

Hva er definisjonen på en overgriper? Hvordan ser en overgriper ut?

Seksuelle overgrep mot gutter har fått mindre omtale enn overgrep mot jenter. Forskerne regner med at overgrep mot jenter forekommer hyppigere enn mot gutter. En kan anta at det er store mørketall og at hyppigheten kanskje ikke er så forskjellig. Overgriperne er oftest menn som lar seg lede av forkvaklede fantasier. Skadevirkningene for barna er veldokumentert.

Hva er definisjonen på en overgriper? Hvordan ser en overgriper ut?

I de fleste tilfeller er det en mann eller eldre gutt som offeret kjenner godt; onkel, far, stefar, bestefar, bror, annen slektning eller nabo er vanligst, men lærere og andre ledere er heller ikke uvanlig. Gutter er også mer utsatt for helt ukjente overgripere enn jenter. I noen tilfeller begås overgrepene av flere personer samtidig. Noen opplever overgrep bare en gang, men mange opplever gjentatte episoder i løpet av en tidsperiode på flere år.

Saken er at overgriperen ser ut som deg og meg, opptrer som deg og meg, men følelse og empatien et totalt manglende.

En mann er blitt siktet for å ha forgrepet seg på barn mens han drev hjelpearbeid i Brasil.

Før han ble arrestert å tenke nok alle at så flott at noen vil stå på for de svakeste i samfunnet og virkelig vil gjøre noe godt. Godt for hvem? Det vi finner ut i ettertid er at dette var ikke en god gjerning, men en egoistisk gjerning, som han selv fikk nyte godene av.

Mannen hadde tatt til seg barn i Sao Paolo og gitt dem det de trodde var framtid, håp og husly. Samtidig blir han mistenkt for å ha misbrukt barna seksuelt.

Vi skal ikke lengre tilbake en til i vinter da det ble vist en TV 2-dokumentar hvor en tidligere norsk pastor innrømmet å ha forgrepet seg på et gatebarn i Brasil. Pastoren drev med hjelpearbeider i Brasil og hadde også en annen misjon enn bare å være snill. Han fikk også tilfredstilt sine egne seksuelle fantasier og viste dermed total mangel på empati ovenfor de unge guttene som stort sett satt og sniffet lim. De var et lett offer for en syk manns sinn.

Nei definisjonen på en overgriper er så mangt. Vi ser ham hver dag i butikken, på gata, på posten og kanskje også i nabolaget. Vi ser ham, men vi vet ikke at det er ham (sjeldnere henne). Det er en skremmende tanke.

Det er nå trist å tenke på at vi faktisk sender barna våre til ulvene når vi tror at de er trygge. Det at gatebarn og barn i barnehjem faktisk blir misbrukt når ungene selv tror at dette er mennesker som bare vil dem godt.

Nei verden er ikke noe godt sted for uskyldige barn som ikke har trygge foresatte som tar vare på dem.  Hvem skal de stole på? Hvem skal vi tørre å stole på? Jeg bare spør?

Meningen med livet?

Ja da er våren endelig kommet til vår del av kloden. Jeg kjenner det pirre i kroppen, men når jeg ser meg i speilet får jeg heller en lettere depresjon. Det er ikke bare måkebilen som har gjort skadeverk på gjerder og annet i løpet av vinteren. Jeg har jammen gjort litt skade på min egen kropp i form av sukker og for mye mat. Ja her holder det ikke med noen spiker og hammer, her må det langt tøffere og langvarig arbeide til for at det skal bli noen resultat.  Hvorfor lærer jeg aldri? Jeg hadde jo så god tid, eller hva? Nå er det ikke mange ukene igjen og jeg har  ikke gått ned, men opp. 

Jeg ser på meg selv i speilet og får følelsen av at jeg er en hvalross eller sjøku. Det er jo selvfølgelig ikke så ille, men ille nok, syntes jeg.

Kjøper dagens Dagblad og på første side lyser bilde av en ung søt jente med en lue på hodet. Hun er 17 år, tynn og lider av kreft. Det eneste hun håper på er å få oppleve sin egen russetid.

Jeg setter meg ned, tenker og skammer meg. Her har jeg vært nedfor for noen skarve kilo mens denne jenta kjemper for livet.  Det er nok flere som degog meg ute i den vide verden som egentlig hengers seg opp i bagateller. Ja for det er jo en bagatell med noen kilo for mye i denne sammenheng. Dette er noe vi kan løse over tid med sunnere kosthold og morsjon. Det er noe som sikker vil tenke at det virkelig er noen som sliter og jeg skal ikke ta fra dem retten til å føle det slik. Det er tanken på denne jenta, som i livets vår kanskje ikke får være med lenger, som tappert kjemper og det hun ønsker aller mest er å få oppleve sin egen russetid. Er det for mye forlangt?

Her kan dere selv lese:

http://sinober.blogg.no/

Og hør på denne:

http://www.youtube.com/watch?v=LKg2U_PVvoc

Selvmord i slow motion!

Surfet litt på nettet og tok en tur innom youtube da jeg kom over denne filmen som gikk rett inn hos meg.

Her vises den sanne historien og gangen i den. Det er en farlig og fristende verden de unge lever i. Det starter med moro og ender i et sant helvete. Jeg får helt frysninger på ryggen. Musikken hjelper også med å få fram det rette budskap her. En informativ snutt, samt at det blir poengterer at det er HÅP for alle.

Hvordan kan vi akseptere dette? Hvordan kan våre politikere bare skyve dette under teppet? De prater og prater, men gjør ingen ting. Jeg gråter langt inne i sjelen over disse hårreisende bildene. Vi kan ikke bare sitte å se på at disse unge ødelegger seg selv.

Dette kaller jeg selvmord i slow motion. Likevel, se filmen helt ut – den slutter mer positivt enn den begynner:

Hvor ble han av?

 

Det var søndag og klokken var blitt seks på kvelden. Solen skinte og det var varmt i Oslo. Det var april og kveldene begynte å bli lysere.

Det kunne ha vært en fin kveld for hovedstaden lå badet i et lys fra solnedgangen og det kunne vært et godt sted å være men slik var det ikke for Henne.  Hun hadde fått med seg den midterste sønnen til Oslo, for å lete etter den eldste sønnen på 21 år.

Han hadde havnet på skråplan for mange år siden og hadde testet ut narkotika innimellom behandlinger. Han hadde vært rusfri i lange perioder, men deretter falt utpå igjen.

 

Grunnet til at de hadde reist inn til Oslo var at Han skulle inn til behandling dagen etter og dette var trolig han siste mulighet om han ikke ville havne på gata. Hun hadde vært i kontakt med stede han hadde vært i påvente av behandling, for å høre om han var der. Dette hadde de ikke kunnet informere om grunnet taushetsplikten. Hun hadde nesten bedt på sine knær om en indikasjon på om hun kunne ta det med ro eller om hun skulle reise ut for å lete etter ham, men det kunne de fortsatt ikke gi.

Hun var helt satt ut. Hun følte seg som en overgriper, og det var ikke første gang, og hun prøvde å fortelle grunnen til at hun ønsket denne informasjonen. Hun sa at hun visste at han hadde ruset seg på lørdagen, dagen før og at hun da hadde snakket med ham på telefon hvor han innrømmet dette. Han hadde møtt en gammel kamerat i Skippergata og da var det gjort. På søndagen hadde de reist ut for å besøke en gammel rusvenn som også var til behandling, men etter det besøket ble mobilen slått av. Hun tror det var fordi han var sur på henne. Hun sa det var dumt å besøke vennen og at de egentlig hadde en avtale om at hele familien skulle besøke ham. Hun forteller videre de ansatte at dette er det første tegnet på at han ruser seg, det at mobilen er av Hun sier videre at hun tror at siden han skal inn til behandling, så skal han bare ruse seg en siste gang. Dette er så typisk for narkomane, bare en siste gang. Alt dette forteller hun institusjonen, men nei de kan ikke gi noen indikasjoner på om han er der eller ikke. Da blir hun forbanna og sier ”da drar vi utenfor og spør noen av de andre beboerne da”. Da ble det fart i skravletøyet, men hun legger bare på. Hun gråter og tenker på alle de tårene hun har grått i alle disse årene. Rart hun ikke er blitt gal, syk eller hard. Eller har hun blitt det,

Det er ting hun er ening med seg selv i og det er at hun er blitt usikker og har vanskelig med å stole på folk, Stemmer det de sier eller ljuger de?Hun kunne fable om dette i timevis…..